Viser arkivet for stikkord trafikk

Rett til å ferdes anonymt?

You may be under surveillance

For en drøy måned siden holdt jeg foredrag om intelligente transportsystemer og personvern på en konferanse i regi av Samferdselsdepartementet. Der snakket jeg blant annet om ulike teknologier som brukes for effektiv og trygg trafikkavvikling, og hvordan disse bidrar til at det i praksis er umulig å ferdes anonymt på veien – i bil.

Alle presentasjonene vi i Teknologirådet holder kan finnes i pdf-format på våre nettsider, men siden lysbildene mine for det meste består av bilder, har jeg forsøkt meg på å legge ut presentasjonen MED notater på Slidehare. For de som ikke er så kjent med Slideshare: Notatene finnes i en arkfane under selve presentasjonen. Gi meg gjerne tilbakemelding på hvordan denne formen fungerer!

Alle innleggene på konferansen kan forøvrig finnes her (ITS Norge, mest pdf).

Her er en liten oppsummering for de som foretrekker prosa:

  • Flere bomringer rundt norske byer tillater i praksis ikke anonyme passeringer (ikke noe myntinnkast eller betjente boder)
  • Det blir stadig flere fotobokser langs veiene. De nyeste tar bilde av alle som passerer – for å kunne sjekke gjennomsnittsfarten ved passering av neste boks, såkalt “strekningsvis ATK.”http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3102509.ece
  • Fra 2010 skal alle nye biler være utstyrt med “eCall”. Dette er et system som ringer opp nødnummeret dersom det skjer et uhell med bilen. Det oversendes nøyaktig posisjon, kjøreretning, kjennetegn på bilen mm.
  • I Storbritannia har et forsikringsselskap (Norwich Union) eksperimentert med en tjeneste hvor forsikringstakeren kunne få lavere premie dersom han eller hun installerte en “svart boks” i bilen. Boksen registrerte blant annet når, hvor og hvor fort det ble kjørt. På denne måten kunne selskapet kontrollere at det bare var lavrisikobilister som fikk lavere premie. Tilbudet er siden fjernet.
  • Også i kollektivtrafikken blir det vanskeligere å bevege seg anonymt. En gang blir kanskje Ruter og NSB ferdige med å teste det nye billettsystemet sitt, og da kan alle få en billett med en liten radiobrikke i (RFID). Systemet registrerer når du går inn og ut av T-banenettet, om bord på en buss el.l. Foreløpig har de vist liten velvilje i forhold til krav om anonyme løsninger (se for eksempel artikkelen Vil ikke overvåkes.)

Disse systemene er ikke innført fordi myndighetene ønsker å drive utstrakt overvåkning, men fordi vi ønsker en effektiv trafikkavvikling med færrest mulig dødsfall og skader. I tillegg liker vi ikke å stå i kø – derfor ønskes systemer som Autopass velkommen. Ulempen er at til sammen utgjør alle disse systemene et stort kompleks som kan gi et svært detaljert bilde av en persons bevegelsesmønster, noe som igjen kan avsløre interesser, nettverk og lignende.

Dette er bekymringsverdig av flere årsaker:

  • For den enkelte vil det være vanskelig å selv skaffe seg et overblikk over omfanget av data lagret om ham eller henne i ulike systemer. Det er greit å velge å bruke systemer som medfører at data om dine bevegelser blir registrert, men du bør ha et skikkelig grunnlag for å ta en slik beslutning.
  • Det vil alltid være fristende å bruke slike systemer til andre formål enn det opprinnelige, såkalt function creep eller formålsutglidning.

Fornyings og administrasjonsdepartementet har laget en veileder for å vurdere personvernkonsekvenser ved anskaffelse av nye systemer. Og i Nasjonal transportplan fremheves det at: Veilederen skal benyttes ved vurdering av personvernkonsekvenser i relevante saker i samferdselssektoren.

Her er mine anbefalinger til hvordan dette bør gjøres:

  • Personvern må inn i kravspesifikasjonen ved alle relevante offentlige innkjøp. Det er ikke nok å skylde på at leverandørene ikke leverer løsninger som tar hensyn til personvernet. Dersom personvern er etterspurt og det er tilstrekkelig betalingsvilje, kommer noen til å levere det.
  • Evaluer bruken og effekten av teknologier som settes inn for å bedre trafikksikkerheten. Kan det tenkes at det finnes alternative tiltak med like bra effekt som ikke krenker personvernet?
  • Fjern tiltak som krenker personvernet dersom de ikke virker.

Fryktbasert trafikkavvikling

Torkel Bjørnskau ved Transportøkonomisk institutt (TØI) er en forsker som skriver spennende ting om sykling, og som jeg følger med interesse. For et par år siden gjorde han en studie av hvor ofte bilister stanser for syklister på sykkelen i gangfelt (artikkelen var publisert i bladet Samferdsel, men er dessverre ikke tilgjengelig på nett). Det er nemlig slik at bilister har vikeplikt for fotgjengere i slike overganger, men ikke for syklister. For å “kvalifisere” som fotgjenger i denne situasjonen, må syklisten gå av sykkelen og leie den over veien.

Bjørnskau gjorde målinger ved tre overganger i Oslo og observerte at bilene i stor grad stanser for syklister. Han tilskriver dette følgende: At bilen stanser for sykkelen er en vinn/vinn situasjon. Ettersom syklisten kan gå av sykkelen og slik “tvinge” bilen til å stanse – noe som vil ta lenger tid for begge parter – er det oppstått en uskreven regel som fungerer til begges fordel.

Denne konklusjonen har sikkert mye for seg, men jeg tror det finnes en annen faktor som er minst like viktig:

Frykt.

Nærmere bestemt det jeg har valgt å kalle “bilisters frykt for syklisters uforutsigbare oppførsel”. Det er nemlig slik at trafikkregler, og da særlig røde lys, kun regnes som veiledende for syklister. Analysen bygger på en rekke empiriske studier i Oslo, nærmere bestemt min egen ferd (på sykkel) til og fra jobb gjennom flere år.

Til tross for at jeg sykler i veibanen og etter beste evne (se unntak for veiledende trafikkregler i avsnittet over) forsøker å oppføre meg som en bil, opplever jeg til stadighet at biler som kommer fra høyre stanser for meg i veikryss selv om jeg ikke sykler på forkjørsvei. Dette er selvsagt en vinn-situasjon for meg, men det er noe mer uklart hva som er bilistens motivasjon for denne handlingen – rent bortsett fra at han/hun slipper alt bryderiet som oppstår når en syklist ligger klemt under bilen.

Bjørnskau konkluderer med at ettersom det nå er blitt så vanlig at biler viker for sykler i gangfelt, bør man vurdere å gjøre dette til en regel.

Som en parallell kunne det da være fristende å trekke en tilsvarende konklusjon basert på mine egne, noe mindre vitenskaplige undersøkelser: Alle bør vike for syklister. Alltid. Jeg kommer imidlertid ikke til å fremme noe forslag om at denne formen for fryktbasert trafikkavvikling tas inn i lovverket. Så får det være opp til den enkelte syklist i hvilken grad han eller hun tør å basere seg på forkjørsrett basert på bilisters frykt for riper og blodflekker på bilen. I følge en nyere studie av Bjørnskau er det nemlig de råeste syklistene som lever farligst…

(Dette innlegget er en oppdatert versjon av et innlegg som tidligere er publisert på hafskjold.blogg.no).