Viser arkivet for stikkord skole

IKT i skolen: Ja! Nei! Eller?

Norske skolefolk har i mange år blitt blanke i øynene av den britiske satsingen på IKT i skolen. Derfor sperret mange øynene opp når de så nyheten om at den nye britiske regjeringen legger ned sitt velrennomerte IKT-senter, Becta . Nedleggelsen står i kontrast til åpningen av IKT-senteret her hjemme og den nye amerikanske strategien for bruk av IKT i skolen på den andre side av Atlanteren. Selv i det teknofikserte 2011 er satsing på IKT i skolen tydeligvis et omstridt politisk tema i noen av verdens mest utviklede land.

Da britene skiftet regjering i mai 2010 tok det bare noen uker før den nye liberal-konservative koalisjonsregjeringen erklærte at de ville legge ned Becta som del av innsparingskutt i offentlig sektor. Becta er en av de mest kjente og veletablerte institusjonene på feltet IKT og skole internasjonalt, og nedleggelsen kom som en overraskelse for mange. Den nye regjeringen og skoleminister Nick Gibb har uttrykt skepsis til overdreven av bruk av IKT i skolen.

Les mer…

Store rektor ser deg

Har du fått låne datautstyr av arbeidsgiver eller på skolen? Føler du ofte at du blir observert selv om det ikke er andre i rommet? Det er ikke sikkert det er deg det er noe i veien med.

De som har fulgt med i Bipper-debatten har sikkert fått med seg at det finnes programvare for å overvåke barns mobilbruk (inkludert hvor de befinner seg) via PC-en. Men foreldres overvåkning av egne barn blir småtterier i forhold til et skoledistrikt i Philadelphia som har tatt 56 000 bilder av elever via web-kameraet på elevenes bærbare datamaskiner. Datamaskinene har typisk stått på elevenes rom, og det skal finnes bilder både av elever som sover og elever som ikke er fullt påkledd.

Les mer…

Fiks klimaet!

Norske ungdommer over hele landet har i høst gjennomført klimatoppmøter i sine klasserom. De har gått inn i rollene til Kina, USA, Mosambik og Greenpeace og arbeidet frem løsninger på de globale klimaproblemene. Ungdommene har også gitt klare anbefalinger til miljøvernminister Erik Solheim om at verden er nødt til å løse klimakrisen. NÅ!

”Vi, som ungdommer, vil at dere skal tenke på vår fremtid. Hvis ikke dere finner en løsning på klimaproblemene nå, vil dere dytte et enda større og muligens uløselige problem over på oss om noen år. Vi ungdommer er verdens fremtid, men vi har ingen fremtid hvis ikke dere redder verden.”

Elever ved Sandefjord videregående skole i Vestfold gir klar beskjed til Erik Solheim om hva som står på spill.

Her er noen av de andre rådene fra skoleelevene:

1 STB ved U Phils videregående skole i Bergen mener at for å få en ny avtale på plass er det viktig å skape økonomisk vekst i utviklingslandene og samtidig prøve å redusere klimagassutslipp der ved overføring av grønn teknologi. For det andre må industrilandene redusere sine egne utslipp betraktelig.

9A ved Midtre Gauldal ungdomsskole i Sør-Trøndelag mener at industriland må gå foran som gode eksempler og kutte 25-40 % av sine utslipp. De må utvikle mer miljøvennlige energikilder, og dele teknologien de utvikler med overgangs- og utviklingsland.

10 A ved Sørreisa Sentralskole i Troms mener at alle industriland må redusere sine utslipp med minst 25 %. Overgangsland bør ta ansvar for ikke å få betydelig større utslipp selv om de utvikler seg. Rike land bør gjøre det de kan for å hjelpe U-land hvis mulig. U-landene oppfordres til å gjøre det de kan uten at de har noe konkret ansvar. Norge og industrilandene bør dele grønn teknologi, men likevel først og fremst tenke på seg selv i denne sammenhengen.

“Klimatoppmøte i skolen” er et rollespill for ungdomstrinnet og Vg1 der elevene simulerer et klimatoppmøte. Elevene setter seg inn i situasjonen for parter som Brasil, Kina, USA, Maldivene, Norge og Greenpeace, og må forhandle fram en løsning på klimaproblemet.

Du kan lese mer om hva elevene forhandlet seg frem til på de fire spørsmålene de har tatt stilling til og se flere anbefalinger på Teknologirådets nettside. Selve undervisningsopplegget finner du på www.klimamøte.no

Skolen (og Påskelabyrinten) etter Google

Viggo Valle og Påskelabyrinten på Nrk P1 var i en del år en av mine påsketradisjoner. Mens jeg smurte matpakka til påsketuren kunne jeg vekselvis triumferende rope ut gode forslag til resten av familien eller la meg imponere av pensjonerte lærere fra Nordland. De stakk alltid av med seieren til slutt, selv om de ikke hadde reist selv siden russeturen til København.

Men noe har skjedd med Påskelabyrinten. Og dette noe er internett, og nærmere bestemt Google. Så å si alle som ringer inn har nettilgang, og oppholder Viggo med tørrprat mens de taster inn hintene på maskinen. Vips, så har de detaljert kunnskap om eksempelvis navnet på høyden i nærheten av Lubljana. Umulig å følge for oss som smører skiver eller sitter i bilen på vei til skitur. Og enhver idiot kan vel få æren av å ende opp med heder og ære fra Nrk.

For å spørre med the Economist: Dreper google allmennkunnskapen? I siste nummer av Intelligent life har Brian Cathcart intervjuet quiz-mestere og lærere om hva som skjer når alle fakta kan googles. Overraskende nok lever quizene i beste velgående, selv om det tafses på smart phones under bordet på pub quizen. Faktisk har quiz shows på TV aldri vært mer populært. Mer tilgang på fakta gir enda mer interesse for allmennkunnskap! Det er jo the good news. Og Påskelabyrinten er mer populær enn noensinne, til og med offisielt åpnet av sjefsduks Gahr Støre i 2009.

Mer interessant er svaret til skolelederen David Fann, når Cathcart spør om elevene trenger å lære seg hovedstaden i Colombia. “Nei”, sier Fann, “de trenger rett og slett ikke å lære seg hovedstader lenger”. Engelske lærere er på vei fra et kunnskapsbasert pensum til et basert på “skills”. Vi trenger altså ikke fakta, men å finne dem.

Hvem skulle ha trodd det – at Google skulle redde 70-tallets reformpedagoger fra historiens skraphaug?

Google-generasjonen klikker

Google generasjonen

I innlegget under deler kollega Marianne B. erfaringer med klikking. Hvis vi voksne (eller nesten voksne) føler oss mer rastløse som resultat at internettets forførende klikking – hva da med de som har klikkingen i fingrene omtrent før de kan snakke?

Professor Dan Tapscott har skrevet flere bøker om det digitale samfunnet. Han hevder at forskning viser at bruk av digital teknologi kan endre den fysiske strukturen og hvordan hjernen fungerer. Tapscott hevder at hjernen til de digitalt innfødte – altså de som vokser opp med internett som en integrert del av hverdagen – er bedre til å sortere, kategorisere, forstå og huske store mengder av informasjon enn foreldregenerasjonen.

At de digitalt innfødte superraskt forstår nye elektroniske dingser og navigerer lynkjapt på nettet stemmer godt med mine observasjoner. Min 14-årige nevø er definitivt mer fingernem med ny teknologi enn foreldrene. Min 7-åringe niese bruker Skype og andre nettapplikasjoner som om hun aldri har gjort annet. Nevøen på ett og et halvt trekkes til PCen som en magnet og han elsker å hamre løs på tastaturet – allerede en ivrig klikker.

At den unge generasjonen spesialiserer seg på ”multi tasking” og å raskt skumme og vurdere store mengder informasjon virker som en naturlig reaksjon på omfangsrikt mediebruk. Men betyr det at de vokser opp til å bli rastløse mennesker som ikke klarer å fokusere på en ting i mer enn 30 sekunder av gangen? Av mine små venner i den digitale generasjonen kjenner jeg mange som setter pris på en god bok.

Er jeg for optimistisk når jeg tror at google-generasjonen navigerer enkelt mellom ulike formater mens de setter pris på både bøker i papirform og korte snutter på You Tube? Er det bare å fylle på med kunnskap og formater eller er det slik at noe må vike for spesialiseringen av de digitale ferdighetene? Å forstå logikken bak matematiske formler og å pugge hovedsteder krever tålmodighet og konsentrasjon, og har tradisjonelt vært en sentral del av utdanningsprosjektet. Faller behovet for pugging bort med lett tilgang til Google? Og har de digitalt innfødte ”multi-taskerne” tålmodighet til å pugge hovedsteder og årstall?

I høst vil Teknologirådet starte et prosjekt som tar for seg noen av spørsmålene over. Prosjektet heter Fremtidens skole og vi mottar innspill og refleksjoner med takk.