Viser arkivet for stikkord personvern

Skattelistene. Igjen.

Da er det 2 uker siden skattelistene ble offentliggjort, og jeg regner med at de fleste av dere nå har full kontroll på naboer, idrettskjendiser og klassekameratene fra ungdomsskolen (via Facebook, så klart). Ikke? Har du heller ikke plottet inn de rikeste vennene dine på kartet i VGs skattelisteapp, sier du? Da bør du skynde deg, for om et år kan det være for sent…

Les mer…

Er "sexting" det nye julekortet?

“Hva får unge i «verdens mest likestilte land» til å legge ut nakenbilder av seg selv på nett under kallenavn som Borntoporn og TheStiff?” spør Aftenpostens Osloplus.

Kropp, seksualitet og identitet (hvem er jeg?) er altoppslukende spørsmål for mange tenåringer. Nettet tilbyr en enorm mulighet til å utforske disse temaene og få umiddelbare tilbakemeldinger til MEG. Sexting, rangering av kropp på deiligst.no og kløftprofilbilder på Nettby er drøy kost for mange – men kanskje spesielt for de som vokste opp uten nettets eksponeringsmuligheter?

Betyr det at det konvensjonelle skillet (eller gråsonen?) mellom hva som er privat og offentlig har opphørt? Og at nå er det helt ok å ha en “homevideo” ala Paris Hilton svirrende rundt på nettet? For noen kanskje. Men for de fleste sikkert ikke.

Det er helt klart en mer liberal praksis for å dele personlig informasjon på nett. For fem år siden var det bare spesielt interesserte som delte feriebilder på nett. Nå gjør “alle” det. Og forvalting av egen identitet (skal jeg legge ut det bildet?) er viktigere enn noen sinne. Det med å innse at det jeg legger ut på min egen FB-profil i dag muligens vil være tilgjengelig for meg selv og andre om ti eller tjue år kan være en utfordring.

Personvernkonseptet er i endring. Hvis jeg skal spå om fremtiden tror jeg at vi kommer til å fortsette å dele vår personlige informasjon (kanskje mer enn i dag), men at vi kommer til å dele litt smartere eller mer nyansert. Hva tror du?

Her er for øvrig en video fra MTV om sexting:

Verdens viktigste målgruppe

Jeg snublet nylig over en interessant artikkel i The Wall Street Journal om hvordan vi – og særlig barna våre – spores på internett. Mange av oss vet jo at nettsteder og annonsørene deres lagrer små informasjonskapsler på datamaskinen vår for å kunne kjenne oss igjen fra gang til gang, men er vi egentlig klar over omfanget?

WSJ har undersøkt 50 nettsteder som er spesielt rettet mot barn og unge og funnet ut at til sammen legger de igjen 4 123 “sporingsinstrumenter” (informasjonskapsler eller lignende). Det mest overraskende er kanskje at dette er 30% mer enn det som er funnet for de 50 mest populære nettstedene i USA totalt.

Les mer…

Stay free. Stay paranoid.

Hvis debatten rundt Datalagringsdirektivet ikke fikk deg til å bli paranoid vil boken ”Little Brother” definitivt hjelpe deg godt på vei. Denne personvernthrilleren (oi, det var en ny sjanger) er faktisk utrolig spennende og ligger gratis tilgjengelig på nett.

Les mer…

Bip-bip – mamma ser deg

Tele2 lanserte i går overvåkingsprogrammet Bipper. Bipper er en norsk oppfinnelse som gjør det mulig for mamma og pappa å se hvor barnet befinner seg akkurat nå, bestemme hvem barnet kan ringe til og når barnet kan ringe. Genialt verktøy for foreldre eller skummelt overvåkingsredskap?

Les mer…

Diesel-kampanje som får deg til å "flashe"

En jente som knipser et bilde ned i bikinitrusa og en annen jente som ”flasher” foran et overvåkingskamera er del av Diesels reklamekampanje Be stupid. Plakatene er nå forbudt i det offentlige rom i England fordi ASA mener at plakatene kan bidra til at folk kan kopiere handlingene i reklamen.

Bildeserie med 2 bilder — bla ved å trykke på pilene

Plakatene ble ikke felt fordi de viste for mye hud eller fordi de viste spesielt utfordrende innhold, men rett og slett fordi ASA, som er den britiske markedsføringsvaktbikkja, mente at de avbildede handlingene kunne oppfordre folk til uanstendig adferd. At reklamekampanjer blir forbudt er ikke veldig uvanlig, men i de fleste tilfeller skyldes det at de inneholder vold, diskriminering, meget eksplisitte seksuelle situasjoner og lignende. Det er første gang jeg ser å oppfordre til å eksponere seg selv som begrunnelse.

Når jeg først så bildene leste jeg dem som ironiske. Diesel har også sagt at de er ment ironiske, men samtidig er budskapet deres ”Be stupid” – ikke vær redd for å drit deg ut. Uansett tror jeg sensur ikke er veien å gå for å få folk til å forvalte personvernet sitt på en god måte!

Sletter seg selv

Mange har bedt slettmeg.no om hjelp til å fjerne krenkende informasjon om seg selv på nett siden oppstarten i mars. Hvem tror du har lagt ut informasjonen den krenkede ønsker å fjerne? Jo, i overraskende mange tilfeller er det den krenkede selv.

Les mer…

Er din status åpen for alle?

Openbook

Har du orden på personverninstillingene på din Facebook-konto? Hvis ikke så kan sjefen, svigerfar eller naboen se hva du gjør akkurat nå – selv om de ikke er medlem av Facebook… Det finnes ulike søkeverktøy som har spesialisert seg på facebookoppdateringer. Et søk på ordet ”dritings” gav en lang liste med navn, bilde og statusoppdateringer med folk som hadde delt sine dritingsopplevelser på Facebook.

Facebook gjorde endringer i sine personverninnstillinger før jul, og brukere måtte aktivt ”slå av” at egne statusoppdateringer ligger åpent for alle. Hvis du følger Facebooks anbefalte personverninnstillinger deler du status, bilder, innlegg, biografi, favorittsitatter, familie og forhold med ”alle”. Det kan være lurt å sjekke hvordan det står til med dine statusoppdateringer.

Det er mulig noen av de som deler sine dritingsopplevelser på Facebook er klar over at statusen deres er tilgjengelig for alle med tilgang til Internett. Men jeg er ganske sikker en god del ikke er det. Søkeverktøyet jeg brukte for å søke på statusoppdateringer er skremmende, men en effektiv måte å gjøre folk oppmerksom på hvordan de forvalter sin egen identitet på nett.

Besøk gjerne undervisningskampanjen Du bestemmer for å lære mer om personvern og identitet på nett.

Facebooks anbefalte personverninnstillinger

Kult om personvern på Facebook

The Evolution of Privacy on Facebook

Matt McKeon er forsker ved IBM Research’s Center for Social Software. Han har tatt seg tid til å gå igjennom Facebook sin brukeravtale (Terms of service) gjennom årene, og har koblet denne informasjonen til hvor mange som vil få tilgang til din informasjon – dersom du bruker standardinnstillingene.

Les mer…

Fra Altinn til alt ut?

Fra Altinn til alt ut?

Teknologirådet slapp i dag rapporten vår om offentlige data. Vi har jobbet intenst den siste tiden for å få den ferdig, og derfor var det ekstra hyggelig å kunne lansere den på et møte som vi i en periode måtte ha venteliste på!

Det var også veldig hyggelig at statsråden valgte vårt møte for å lansere arbeidet med den nye portalen data.norge.no

Les mer…

Skilsmissebloggen

Hun blogger om skilsmissen vår

Mange har latt seg opprøre over beskrivelser av virkelige, nålevende personer i kunsten – ikke minst etter at Karl Ove Knausgård begynte å dele barndomsminnene sine med det norske bokmarkedet. Men etter en fersk dom i Høyesterett kan det være fritt fram for flere som ønsker å dele minnene sine med allmennheten – også uten kunstneriske kvaliteter.
Les mer…

Slutt på skatt på nett?

Skattelister overalt

Fredag hadde Teknologirådet (Tore og Christine) et innlegg om offentliggjøring av skattelistene på trykk på debattsidene i Dagbladet. Ettersom Dagbladet ikke har lagt innlegget ut på sine nettsider, legger jeg det ut her på Koblinger:

Norske avisredaktører føler internettrevolusjonen på kroppen. Men når det gjelder publisering av skattelistene later de som om ingenting har skjedd.

Les mer…

Why DRM doesn't work - men er alternativene bedre?

Eksempel på analog bok

Da åndsverkloven ble revidert forrige gang (i 2005) var det mye snakk om mp3-spillere og DRM (Digital Rights Management). Faktisk så mye at mange trodde loven het mp3-loven

Den gangen trodde mange at DRM (eller kopisperrer på norsk) var det som skulle redde musikkbransjen fra piratene. I ettertid har bransjen stort sett gått bort fra kopisperrer, og til og med Apple har fjernet sperrene på sine iTunes-formater etter press fra forbrukerorganisasjonene.

Forlagene ligger noen år etter plateselskapene når det gjelder digitale versjoner av sine produkter. Det er kanskje derfor mye av det som skjer med eBøker føles kjent for de av oss som har fulgt dette området en stund?

Les mer…

Privatlivet er ikke det det en gang var

Facebook

Facebook ble født i 2004 og i dag er 2.2 millioner nordmenn medlemmer av nettsamfunnet. Populariteten til sosiale nettsamfunn betyr at folk ikke lenger forventer å ha et privatliv, i følge Facebook-gründer Mark Zuckerberg.

Det er ikke lengre en tre år siden det kún var spesielt interesserte som kodet seg frem til å lage en nettside og publiserte feriebildene sine på nett. I 2010 legger vi ut bildene fra gårsdagens skitur eller helgas fest som om vi aldri har gjort annet.

Zuckerberg mener at privatlivet ikke lenger er en sosial norm. ”Folk har ikke bare blitt veldig komfortabel med å dele personlig informasjon, men også mer åpent og med flere folk. Denne sosiale normen har utviklet seg over tid.”

Jeg er enig med Zuckerberg i at hva vi ser på som privat har endret seg. Teknologien har bidratt til at å twittre om alt fra middagslaging og snøforhold har gått fra å være noe man diskuterte med en håndfull mennesker rundt deg, til å kringkaste disse hverdagslige betraktningene til hele verden (eller alle som følger deg på Twitter i hvert fall…). Jeg syns dette er et interessant fenomen og vi har ikke helt funnet ut av hvor grensene går for hva vi deler og hvem vi deler det med. Siste nytt er eldrebølgen på Facebook som helt sikkert påvirker facebookaktiviteten til de yngre brukerne.

Ikke like imponert er jeg over Zuckerbergs argument at fordi folk er blitt mer glad i å dele informasjon om seg selv så er det helt ok at Facebook firer på personvernet til brukerne. Facebook fikk mye pepper før jul for endringer i personverninnstillingene. Opplysninger som man tidligere kunne kontrollere er nå «offentlig informasjon». Det gjelder blant annet navn, profilbilde, kjønn og gruppetilhørighet. Det norske Forbrukerrådet er sterkt krititisk til Facebook, som de mener tvinger brukerne til å gi fra seg retten til å bestemme over egne personopplysninger.

Oversikt over personvern- og sikkerhetsinnstillinger på ulike nettsamfunn. www.forbrukerportalen.no

Vi deler mer informasjon om oss selv enn før, men det betyr ikke at vi ikke ønsker kontroll over den informasjonen vi legger ut. Jeg er ikke komfortabel med at Facebook eier rettighetene til bildene jeg legger ut på Facebook, dessuten ønsker jeg selv å bestemme hvem som ser hvilken informasjon om meg.

Det endelige beviset...

Jeg har tidligere nevnt at Teknologirådet har startet et prosjekt for å vurdere hvordan vi best mulig skal gjøre offentlige data tilgjengelig i Norge. Et viktig aspekt ved dette er selvsagt også å vurdere hvilke data som bør bli tilgjengelige. Her er personvern en viktig faktor.

I arbeidet med prosjektet har jeg lest meg gjennom en god del dokumenter som har å gjøre med offentlighetsloven, gjenbruksdirektivet, Norge digitalt mm. For å få en bedre forståelse av hva som oppfattes som privat eller personlig i norsk forvaltning, begynte jeg å lese et ganske ferskt dokument fra Fornyingsdepartementet om regler for taushetsplikt knyttet til journalføring og arkivering. Og det er mye å tenke på:

For det tredje er det lovføresegner som fastset teieplikt for tilsette i offentleg forvaltning (forvaltningsrelatert teieplikt), og som vernar private interesser. Dei viktigaste reglane i denne gruppa er føresegnene i forvaltningslova §§ 13 til 13 e. Føresegnene i forvaltningslova §§ 13 til 13 e gjeld for alle som utfører teneste eller arbeid for eit forvaltningsorgan, med mindre det er gjeve særreglar i lov eller forskrift. Det finst mange slike særreglar.

Ikke akkurat oppkvikkende lesning, med andre ord. Men heldigvis dukker det opp gullkorn der man minst venter det. Og midt inni alle reglene og retninslinjene fant jeg plutselig det endelige beviset på at hjernene til jurister og ingeniører er helt forskjellig skrudd sammen:

Det må legges til grunn at plikten til å arkivere et organinternt dokument inntrer når
dokumentet er opprettet. Et organinternt dokument er opprettet når det er ferdigstilt

I rest my case.

Tidlig krøkes

Etter den mislykkede terroraksjonen i USA i juleferien, hvor en person greide å smugle med seg eksplosiver i trusa, er nakenmaskinen igjen blitt aktuell. VG kan informere oss om hvilke flyplasser i utlandet som allerede har nakenmaskiner, men at Avinor foreløpig ser an behovet i Norge.

Vi vet at det er viktig å ikke bli hengende etter den teknologiske utviklingen, og ikke minst er det viktig å gi barna et forsprang – slik at de ikke blir seende ut som idioter den dagen de skal ut på sin første flytur.

Med en sikkerhetskontroll fra Playmobil kan du veilede barnet ditt trygt igjennom rutinene, og sikre at det ikke er din pode som gråtende må forlate skumgummisverdet sitt i sikkerhetskontrollen (selvopplevd på Flesland), eller glemmer å ta av seg skoene (selv om det visstnok ikke er mulig å ta av skoene på de små konstant smilende plastdukkene).

PS.
Jeg beklager at dette åpenbart geniale julegavetipset kommer litt sent – både i forhold til julehandelen, men ikke minst i forhold til at Playmobil sluttet å produsere settet i 2007 (det er fortsatt tilgjengelig i diverse nettbutikker). Vi kan imidlertid håpe at de kjenner sin besøkelsestid og umiddelbart setter i gang utviklingen av en liten “nakenmaskin” i hardplast. Vi vil jo nødig se ut som duster neste gang vi skal hjem fra Amsterdam?

“Gammeldags” sikkerhetskontroll — Foto: Playmobil

Hva kan vi få til med offentlige data?

data.gov

I går holdt jeg foredrag på en Workshop i regi av Oslo Innovation Week. I løpet av workshopen ble det gitt flere korte innledninger, og for hvert tema fikk deltakerne diskutere ved bordene.

Espen Andresen holdt innlegget Trenger vi realister og ingeniører for å få til innovasjon?. Det ble også innledet om hva som driver innovasjon i offentlig sektor og om Kunnskapstriangler (samling av forskning, undervisning og næringsliv).

Teknologirådet skal akkurat starte opp et prosjekt om tilgang til og deling av offentlige data, så for meg var det interessant å kunne lufte noen spørsmål rundt dette. Men ettersom det var kort tid til å diskutere hvert tema, ønsker jeg å fortsette diskusjonen her: Hva mener dere?

Her er den korte introen jeg holdt på møtet i går. Jeg liker å bruke bilder, så for de som vil vite hva jeg sa også, kan det være en idé å klikke på lenken til Slideshare slik at dere også kan lese manuset.

Kjør debatt!

Obama får karakterer for personvernpolitikk

President Barack Obama

EPIC (Electronic Privacy Information Center), en anerkjent personvern- og borgerrettsorganisasjon fra USA, har gitt Obama-administrasjonen karakterer for det de har gjort knyttet til personvern så langt.

Parallelt med at de har gjort en egen evaluering, har de gitt offentligheten mulighet til å si sin mening gjennom en spørreundersøkelse på internett. De som svarte på nettet mente at Obama strøk i alle fag, mens EPIC selv har vært noe mer nyanserte.

Her er karakterene:

Personvern for forbrukere: Ikke levert (INC)
Her mener EPIC at det er skjedd lite, blant annet er det fortsatt to av fem lederstillinger i FTC (Federal Trade Commission) som er ubesatt. Ettersom det visstnok skal annonseres utnevnelser til disse stillingene denne uken, har EPIC valgt å gi Obamas administrasjon en sjanse til.

Personvern og helseinformasjon: A-
Obama har signert lovgivning som gir sterk beskyttelse av personvernet knyttet til elektroniske helsejournaler (som en del av the National Recovery and Reinvestment Act), slik som:

  • et forbud mot å selge helseinformasjon(!)
  • bruk av logging og kryptering for å hindre misbruk
  • sterkere virkemidler for håndheving av regelverket
  • tilgang for pasienter til egen informasjon
  • bedre mulighet for interessegrupper til å delta i reguleringsprosessene

Borgerrettigheter_: C+
Obama arvet mye rart fra Bush-administrasjonen, blant annet the Patriot Act, No Fly-lister, E-Verify (program for å sjekke potensielle arbeidstakere), og REAL-ID/PASS-ID
id/ (program for å innføre nasjonalt ID-kort). EPIC er skuffet fordi Obama har gjort få endringer til det bedre.

Nettsikkerhet (Cybersecurity): B
Nettsikkerhet er viktig for å beskytte personvernet, slik at ikke data kommer på avveie. Samtidig kan overvåkning knyttet til nettsikkerhet være en trussel mot personvernert. Obama har sagt i en tale
press
office/Remarks-by-the-President-on-Securing-Our-Nations-Cyber-Infrastructure/ at nettsikkerhet ikke vil inkludere masseinnsamling av data eller overvåking av internettkommunikasjon.

Du kan lese hele karakterboken hos EPIC.

Kanskje vi burde gjøre en tilsvarende evaluering av en ny norsk regjering til sommeren 2010? Hvilke kriterier burde i så fall legges til grunn? Forslag mottas.

Jeg vil være naken!

Utsagnet over var “kampropet” til min yngste sønn (5 år) i lang tid. Han betrakter klær som noe ubehagelig, og skreller dem av så snart han får anledning (og i den varmen vi har hatt i det siste har det vært vanskelig å argumentere mot). Som voksne foretrekker de fleste av oss å møte verden med klærne på – selv når gradestokken viser 30+. Men dersom årets ferietur innebærer flytransport, kan du risikrer litt ufrivillig nakenhet på veien.

Stadig flere flyplasser installerer nemlig såkalte body scanners. Denne typen kroppsskanning har vært prøvd ut i flere år, og i 2006 ønsket Avinor å kjøre et prøveprosjekt med slike scannere på Stavanger lufthavn. Prosjektet ble senere utsatt etter massiv politisk motstand.

I USA har de større tradisjon for borgerrettsorganisasjoner enn i Norge. Denne artikkelen fra CNN gir en god oversikt over hva EPIC (Electronic Privacy Information Center) mener om scannerne – i tillegg til en oversikt over hvilke flyplasser i USA som bruker slike i dag. Og et bilde av hvordan det kan se ut – det er ikke tilfeldig at disse maskinene gjerne kalles “nakenmaskiner”.

Illustrasjon: Åsne Flyen/Teknologirådet

I Europa har det vært forsøk flere steder, blant annet i London og Amsterdam. EU-kommisjonen ønsket å innføre slike maskiner over hele Europa, men i fjor høst sa EU-parlamentet stopp, og ba om mer utredning.

Teknologirådet har jobbet lenge med sikkerhet og personvern, og balansen mellom disse. Et viktig prinsipp er nettopp at nye sikkerhetstiltak vurderes grundig (og ikke bare testes) før de innføres. Det bør vurderes i hvilken grad det er behov for tiltaket, og hvor stor effekt det vil ha. Er det for eksempel lett å omgå? I artikkelen fra CNN hevder sikkerhetsguru Bruce Schneier at den typen sikkerhetstiltak på flyplasser bare fører til at terroristene endrer planene sine – og sprenger f.eks et hotell i stedet. Han mener pengene heller bør brukes på etterforskning for å finne terroristene.

Teknologirådet mener at det alltid er viktig å vurdere personvernkonsekvensene av samfunnssikkerhetstiltak: Hvor store er de i forhold til det man kan oppnå med tiltaket, og er det mulig å gjøre noe for å redusere dem? I forhold til kroppsscannerne argumenterer produsentene og flyplassene for eksempel med at den som ser på bildene ikke skal være samme sted som passasjeren. Motstanderne hevder at bildene kan bli mye skarpere enn det som vises i demonstrasjonene, og at det er sannsynlig at man vil ønske å “forbedre” når teknologien først er på plass.

Vi har tidligere argumentert for såkalt datostemling i slike saker. Når man innfører et tiltak som en respons på en trussel, bør ikke tiltaket fortsette dersom trusselen forsvinner. Faren med nakenmaskinen (dersom det nå skulle vise seg at det er et reelt behov for den), er at de som investerer i dyre inretninger sjelden har lyst til å pakke dem bort igjen.

Så foreløpig er mitt kamprop: La meg få lov å være påkledd! Og forøvrig tar jeg båt til Danmark i sommer…

Rett til å ferdes anonymt?

You may be under surveillance

For en drøy måned siden holdt jeg foredrag om intelligente transportsystemer og personvern på en konferanse i regi av Samferdselsdepartementet. Der snakket jeg blant annet om ulike teknologier som brukes for effektiv og trygg trafikkavvikling, og hvordan disse bidrar til at det i praksis er umulig å ferdes anonymt på veien – i bil.

Alle presentasjonene vi i Teknologirådet holder kan finnes i pdf-format på våre nettsider, men siden lysbildene mine for det meste består av bilder, har jeg forsøkt meg på å legge ut presentasjonen MED notater på Slidehare. For de som ikke er så kjent med Slideshare: Notatene finnes i en arkfane under selve presentasjonen. Gi meg gjerne tilbakemelding på hvordan denne formen fungerer!

Alle innleggene på konferansen kan forøvrig finnes her (ITS Norge, mest pdf).

Her er en liten oppsummering for de som foretrekker prosa:

  • Flere bomringer rundt norske byer tillater i praksis ikke anonyme passeringer (ikke noe myntinnkast eller betjente boder)
  • Det blir stadig flere fotobokser langs veiene. De nyeste tar bilde av alle som passerer – for å kunne sjekke gjennomsnittsfarten ved passering av neste boks, såkalt “strekningsvis ATK.”http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3102509.ece
  • Fra 2010 skal alle nye biler være utstyrt med “eCall”. Dette er et system som ringer opp nødnummeret dersom det skjer et uhell med bilen. Det oversendes nøyaktig posisjon, kjøreretning, kjennetegn på bilen mm.
  • I Storbritannia har et forsikringsselskap (Norwich Union) eksperimentert med en tjeneste hvor forsikringstakeren kunne få lavere premie dersom han eller hun installerte en “svart boks” i bilen. Boksen registrerte blant annet når, hvor og hvor fort det ble kjørt. På denne måten kunne selskapet kontrollere at det bare var lavrisikobilister som fikk lavere premie. Tilbudet er siden fjernet.
  • Også i kollektivtrafikken blir det vanskeligere å bevege seg anonymt. En gang blir kanskje Ruter og NSB ferdige med å teste det nye billettsystemet sitt, og da kan alle få en billett med en liten radiobrikke i (RFID). Systemet registrerer når du går inn og ut av T-banenettet, om bord på en buss el.l. Foreløpig har de vist liten velvilje i forhold til krav om anonyme løsninger (se for eksempel artikkelen Vil ikke overvåkes.)

Disse systemene er ikke innført fordi myndighetene ønsker å drive utstrakt overvåkning, men fordi vi ønsker en effektiv trafikkavvikling med færrest mulig dødsfall og skader. I tillegg liker vi ikke å stå i kø – derfor ønskes systemer som Autopass velkommen. Ulempen er at til sammen utgjør alle disse systemene et stort kompleks som kan gi et svært detaljert bilde av en persons bevegelsesmønster, noe som igjen kan avsløre interesser, nettverk og lignende.

Dette er bekymringsverdig av flere årsaker:

  • For den enkelte vil det være vanskelig å selv skaffe seg et overblikk over omfanget av data lagret om ham eller henne i ulike systemer. Det er greit å velge å bruke systemer som medfører at data om dine bevegelser blir registrert, men du bør ha et skikkelig grunnlag for å ta en slik beslutning.
  • Det vil alltid være fristende å bruke slike systemer til andre formål enn det opprinnelige, såkalt function creep eller formålsutglidning.

Fornyings og administrasjonsdepartementet har laget en veileder for å vurdere personvernkonsekvenser ved anskaffelse av nye systemer. Og i Nasjonal transportplan fremheves det at: Veilederen skal benyttes ved vurdering av personvernkonsekvenser i relevante saker i samferdselssektoren.

Her er mine anbefalinger til hvordan dette bør gjøres:

  • Personvern må inn i kravspesifikasjonen ved alle relevante offentlige innkjøp. Det er ikke nok å skylde på at leverandørene ikke leverer løsninger som tar hensyn til personvernet. Dersom personvern er etterspurt og det er tilstrekkelig betalingsvilje, kommer noen til å levere det.
  • Evaluer bruken og effekten av teknologier som settes inn for å bedre trafikksikkerheten. Kan det tenkes at det finnes alternative tiltak med like bra effekt som ikke krenker personvernet?
  • Fjern tiltak som krenker personvernet dersom de ikke virker.

Farlig på nett?

At barna skal komme i kontakt med en voksen mann med skumle hensikter er mange foreldres verste skrekk. Men av de farer som lurer i det digitale landskapet er det å møte en overgriper minst sannsynlig.

Skrekkoversikrifter som “Møtte overgriper på nett” er med på å definere Internett som et domene der faren for å møte overgripere er stor. Dessverre er det noen barn som faktisk opplever dette.

En omfattende europeisk undersøkelse lansert nå i juni i forbindelse med avslutningen av prosjeket EU Kids Online viser imidlertid at å møte en overgriper kommer lengst ned på lista over farer på nettet. Det å gi ut personlig informasjon og å komme over hatefullt eller pornografisk innhold er langt mer vanlig blant barn og unge. I bli mobbet på nettet kommer på en fjerdeplass.

I mitt arbeid med undervisningskampanjen Du bestemmer fikk jeg inntrykk av at norske barn er klar over at det finnes mennesker med skumle hensikter på nett. Dette og ikke å bruke penger på nettet og mobil er foreldre generelt tydelige på. Jeg har fått inntrykk av at de fleste foreldre er opptatt av hva barnet foretar seg på nett – men mange vet ikke hvordan Nettby eller Piczo fungerer. Det å ta en prat om hvilke typer bilder som det er ok å legge ut, eller forskjellen på det å snakke ansikt til ansikt i motsetning til å skrive en kommentar på noens “vegg” er temaer som er like relevante som potensielle overgripere.