Viser arkivet for stikkord offentlige

Ibsen og åpne data

Teknolgirådet kom i vår med en rapport om åpne offentlige data. Ekspertgruppemedlem Haakon Wium Lie hadde et innlegg relatert til temaet på trykk i “Aftenposten” i dag. For de som gikk glipp av det, kan det finnes her

Andre spennende ting som skjer på åpne data-fronten for tida:
NRK ønsker å få utlevert datasettet til den gamle elektroniske postjournalen
Bjørn Tennøe krever åpne kollektivdata

Nå blir det "nemt" å være dansk

I går lanserte det danske Videnskabsministeriet den nye danske versjonen av MinID – NemID.

Tjenesten minner veldig om den norske MinID, men i tillegg til en rekke statlige og kommunale tjenester, skal den også kunne brukes hos bank og forsikring – en slags hybrid mellom MinID og BankID, altså.

Les mer…

Flere tjenester med offentlige data!

I går annonserte Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vinnerne av konkurransen Nettskap 2.0. Konkurransen dreier seg primært om å ta i bruk web 2.0, men det er morsomt å se at i hvert fall noen av forslagene også har et element av bruk av offentlige data. På departementets hjemmeside finnes informasjon om alle prosjektene.

Gratulerer til alle som fikk støtte!
Les mer…

Fra Altinn til alt ut?

Fra Altinn til alt ut?

Teknologirådet slapp i dag rapporten vår om offentlige data. Vi har jobbet intenst den siste tiden for å få den ferdig, og derfor var det ekstra hyggelig å kunne lansere den på et møte som vi i en periode måtte ha venteliste på!

Det var også veldig hyggelig at statsråden valgte vårt møte for å lansere arbeidet med den nye portalen data.norge.no

Les mer…

Store planer i Storbritannia

Statsminister Gordon Brown annonserte i dag en storstilt plan som både skal gi bedre offentlige tjenester og gi store innsparinger for staten.

Les mer…

Er det greit å tjene penger på noe som er gratis?

Hvem vil kjøpe gratis data?

Noen har kanskje fått med seg at Teknologirådet har et prosjekt om tilgjengeliggjøring av offentlige data. I går hadde vi møte i ekspertgruppa, og et av temaene vi diskuterte var prising av offentlige data. Det er, som mange vet, en god del offentlige data som koster penger. I noen tilfeller kan det være forståelig fordi det er lagt opp til en forretningsmodell hvor salg av data skal finansiere virksomheten, i andre tilfeller kan det synes som om motivasjonen for å enten ønske penger for dataene, eller å ikke ville dele dem er mer ullen.

Les mer…

Det endelige beviset...

Jeg har tidligere nevnt at Teknologirådet har startet et prosjekt for å vurdere hvordan vi best mulig skal gjøre offentlige data tilgjengelig i Norge. Et viktig aspekt ved dette er selvsagt også å vurdere hvilke data som bør bli tilgjengelige. Her er personvern en viktig faktor.

I arbeidet med prosjektet har jeg lest meg gjennom en god del dokumenter som har å gjøre med offentlighetsloven, gjenbruksdirektivet, Norge digitalt mm. For å få en bedre forståelse av hva som oppfattes som privat eller personlig i norsk forvaltning, begynte jeg å lese et ganske ferskt dokument fra Fornyingsdepartementet om regler for taushetsplikt knyttet til journalføring og arkivering. Og det er mye å tenke på:

For det tredje er det lovføresegner som fastset teieplikt for tilsette i offentleg forvaltning (forvaltningsrelatert teieplikt), og som vernar private interesser. Dei viktigaste reglane i denne gruppa er føresegnene i forvaltningslova §§ 13 til 13 e. Føresegnene i forvaltningslova §§ 13 til 13 e gjeld for alle som utfører teneste eller arbeid for eit forvaltningsorgan, med mindre det er gjeve særreglar i lov eller forskrift. Det finst mange slike særreglar.

Ikke akkurat oppkvikkende lesning, med andre ord. Men heldigvis dukker det opp gullkorn der man minst venter det. Og midt inni alle reglene og retninslinjene fant jeg plutselig det endelige beviset på at hjernene til jurister og ingeniører er helt forskjellig skrudd sammen:

Det må legges til grunn at plikten til å arkivere et organinternt dokument inntrer når
dokumentet er opprettet. Et organinternt dokument er opprettet når det er ferdigstilt

I rest my case.

Kart til folket!

Faksimile fra Statens kartverk

Statens kartverk åpner nå tilgangen til de digitale kartene sine. Fra 1. desember kan man ta i bruk oppdaterte kart fra kartverket til personlig bruk.

VG skriver i sin artikkel at du må være en privatperson eller en ideell forening for å bruke kartene, men jeg kan ikke se at dette er tilfellet. Så vidt jeg kan se ut fra vilkårene, så kan hvem som helst bruke kartene i sine applikasjoner, men det må være en tjeneste som er rettet mot personlige brukere. Slik jeg tolker det, betyr det at du kan bruke kartene til mashups og webapplikasjoner, men ikke for eksempel til en navigasjonsapplikasjon for kommersiell skipsfart.

NRK beta spekulerer også på dette i sin artikkel om saken.

Jeg regner med at det vil dukke opp både mer informasjon og flere tolkninger etter hvert.

Hva kan vi få til med offentlige data?

data.gov

I går holdt jeg foredrag på en Workshop i regi av Oslo Innovation Week. I løpet av workshopen ble det gitt flere korte innledninger, og for hvert tema fikk deltakerne diskutere ved bordene.

Espen Andresen holdt innlegget Trenger vi realister og ingeniører for å få til innovasjon?. Det ble også innledet om hva som driver innovasjon i offentlig sektor og om Kunnskapstriangler (samling av forskning, undervisning og næringsliv).

Teknologirådet skal akkurat starte opp et prosjekt om tilgang til og deling av offentlige data, så for meg var det interessant å kunne lufte noen spørsmål rundt dette. Men ettersom det var kort tid til å diskutere hvert tema, ønsker jeg å fortsette diskusjonen her: Hva mener dere?

Her er den korte introen jeg holdt på møtet i går. Jeg liker å bruke bilder, så for de som vil vite hva jeg sa også, kan det være en idé å klikke på lenken til Slideshare slik at dere også kan lese manuset.

Kjør debatt!