Viser arkivet for stikkord klima

IKT-klimautslipp større en flytrafikken

Obs! Våre teknologiske dingser slipper ut mer klimagasser enn all flytrafikk til sammen – i følge svenske KTH (Kungliga Tekniska Högskolan). TV-tittere og databrukere kan enkelt bidra med å redusere utslippene.

Les mer…

Min grønne(?) burger

Burgermeny = 1,8 CO2e

Jeg var i Stockholm i helga. Like ved hotellet mitt lå burgerrestauranten Max. Max har regnet ut klimasporet til alle rettene på menyen. En standard burgermeny har for eksempel 1,8 kg CO2e, mens kyllingsalaten har belastet atmosfæren med 0,5 kg CO2e.

Jeg må innrømme at utslippene ikke var det som fikk førsteprioritet i mitt valg av burger den dagen (det kan kanskje se ut som om jeg gikk for den usunne løsningen…). Fikk en liten mistanke om at det samme var tilfellet for de fleste av de andre gjestene. Men jeg syns allikevel det var interessant å kunne sammenligne klimasporet til de ulike rettene. Selv om tallet i seg selv virker ganske abstrakt, var det enkelt å se at kjøttrettene hadde betydelig høyere klimabelastning enn vegetarrettene. Og rødt kjøtt var mer klimabelastende enn hvitt kjøtt (kylling).

Er det ”green wash” eller bidrar Max til en reduksjon i klimagassutslippene? Det hadde vært interessant å vite om Max har sett en endring i forbrukeradferd som resultat av at kundene fikk opplyst klimabelastningen til maten. Hvis mine mistanker er riktige vil jeg tro at en evt. tendens til å velge mer klimavennlig er liten. Men jeg tror allikevel klimainformasjon på produktnivå er viktig for å stimulere en gryende bevissthet om klimabelastningen til det vi forbruker.

Ang. ”green wash” vil jeg tro at Max og andre selskaper som bruker klima i markedsføringen kanskje tjener mer på det som merkevarebygging enn klimaet gjør. Max er ”klimanøytrale” fordi de kompenserer for utslippene sine gjennom treplanting i Afrika – men hovedmålsetningen er fremdeles å selge burgere i hovedsak basert på klimaverstingen rødt kjøtt. Folk vil fremdeles spise burger, og med det i mente syns jeg at det er positivt at selskaper tar grep for å bli mer klimavennlig og legge til rette for at forbruker kan handle klimavennlig.

Så vidt meg bekjent er det foreløpig ingen norske restauranter som bekjentgjør klimasporet til maten de serverer. Hvis du har lyst til å vite (sånn ca.) hvor mye din middagsmat belaster miljøet kan du bruke en dansk klimakalkulator.

Meny med klimaspor

Burger

Max 4

Storbritannia innfører klimamerking

Food 2030

Klimamerking av matvarer skal hjelpe briter å ta fornuftige klimavalg i butikken. Britiske myndigheter lanserte denne uken strategien Food 2030. Strategien går ut på å sikre en trygg og bærekraftig matvareforsyning de neste 20 årene.

Matminister Hilary Benn uttalte at “Vi vet at konsekvensene av måten vi produserer og tilbereder mat ikke er bærekraftig for jorda og for oss selv. Det er utfordringer for alle som er involvert i matproduksjon, fra primærproduksjon til å håndtere matavfall.” Benn mener at forbrukere kan bruke sin kjøpekraft til å få en mer klimavennlig matproduksjon, på samme måte om britiske forbrukere har presset frem en rask utvikling av etisk mat og egg fra frittgående høns det siste tiåret.

“Etter hvert vil vi se mer informasjon om hvordan ting er produsert og hvor stor klimabelastningen er”, mener Benn. Ministeren sier at verden fremdeles er i prosessen med å lære hvordan vi mest effektivt kan kommunisere slik informasjon. Det britiske Carbon Trust har i samarbeid med en av verdens største dagligvarekjeder Tesco allerede klimamerket en rekke produkter.

”Er dette eplet fra New Zealand mer klimavennlig enn bananen fra Costa Rica?” Vi vet at rotfrukt har lavere klimabelastning enn rødt kjøtt. Men vi vet også at tomater fra Marokko kan være mer klimavennlige enn tomater fra drivhus i Norge. Å handle klimavennlig er ikke alltid like lett. Det nye britiske merket vil vise klimasporet til den enkelte matvare i tillegg til opprinnelsesland og dyrevelferd.

Miljøorganisasjoner har uttalt seg kritisk til at en slik merkeordning er frivillig og etterlyser lovpålagte tiltak for å få ned utslipp fra matsektoren. Britiske myndigheter har ikke varslet obligatoriske tiltak eller avgifter, men mulig det er neste steg for å få ned ustlippene i sektoren?

Les mer om Teknologirådets anbefalinger om klimasporing og merking i Norge , og om klimabelastningen til mat.

Fiks klimaet!

Norske ungdommer over hele landet har i høst gjennomført klimatoppmøter i sine klasserom. De har gått inn i rollene til Kina, USA, Mosambik og Greenpeace og arbeidet frem løsninger på de globale klimaproblemene. Ungdommene har også gitt klare anbefalinger til miljøvernminister Erik Solheim om at verden er nødt til å løse klimakrisen. NÅ!

”Vi, som ungdommer, vil at dere skal tenke på vår fremtid. Hvis ikke dere finner en løsning på klimaproblemene nå, vil dere dytte et enda større og muligens uløselige problem over på oss om noen år. Vi ungdommer er verdens fremtid, men vi har ingen fremtid hvis ikke dere redder verden.”

Elever ved Sandefjord videregående skole i Vestfold gir klar beskjed til Erik Solheim om hva som står på spill.

Her er noen av de andre rådene fra skoleelevene:

1 STB ved U Phils videregående skole i Bergen mener at for å få en ny avtale på plass er det viktig å skape økonomisk vekst i utviklingslandene og samtidig prøve å redusere klimagassutslipp der ved overføring av grønn teknologi. For det andre må industrilandene redusere sine egne utslipp betraktelig.

9A ved Midtre Gauldal ungdomsskole i Sør-Trøndelag mener at industriland må gå foran som gode eksempler og kutte 25-40 % av sine utslipp. De må utvikle mer miljøvennlige energikilder, og dele teknologien de utvikler med overgangs- og utviklingsland.

10 A ved Sørreisa Sentralskole i Troms mener at alle industriland må redusere sine utslipp med minst 25 %. Overgangsland bør ta ansvar for ikke å få betydelig større utslipp selv om de utvikler seg. Rike land bør gjøre det de kan for å hjelpe U-land hvis mulig. U-landene oppfordres til å gjøre det de kan uten at de har noe konkret ansvar. Norge og industrilandene bør dele grønn teknologi, men likevel først og fremst tenke på seg selv i denne sammenhengen.

“Klimatoppmøte i skolen” er et rollespill for ungdomstrinnet og Vg1 der elevene simulerer et klimatoppmøte. Elevene setter seg inn i situasjonen for parter som Brasil, Kina, USA, Maldivene, Norge og Greenpeace, og må forhandle fram en løsning på klimaproblemet.

Du kan lese mer om hva elevene forhandlet seg frem til på de fire spørsmålene de har tatt stilling til og se flere anbefalinger på Teknologirådets nettside. Selve undervisningsopplegget finner du på www.klimamøte.no

Obamas klimajoker

”High risk – high reward”. Det er stikkordene for Obama-administrasjonens satsing på ny klima- og energiteknologi. Oppskriften skal være den samme som ble brukt for å utvikle Internett og GPS.

For et par uker siden var jeg på EPTA konferansen i parlamentet i London. Der møtte jeg demokraten Bart Gordon fra Tennessee. ”Flash” Gordon er ikke bare kongressens raskeste på 3 miles , han leder også Forsknings- og teknologikomiteen i Representantenes hus

Jeg benyttet sjansen til å spørre chairman Gordon om hvilken sak som har vært den viktigste for komiteen hans etter at Obama tok over. Responsen var kontant: ”ARPA-E – it can be a real game changer”.

ARPA-E står for Advanced Research Projects Agency – Energy_, og skal finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter som er “utenfor boksen”, og dermed for risikable for andre. Ambisjonene10.26.09.pdf er store: ARPA-E skal være en bro over til den nye, grønne økonomien, med økt energisikkerhet, lavere klimagassutslipp og stor konkurransekraft for amerikansk næringsliv.

415 millioner dollar ble bevilget i krisepakken i februar, og tanken er at den årlige potten skal ligge på rundt 1 milliard dollar.

Obamas energiminister Steven Chu er uten tvil en kompetent mann. I likhet med sjefen er han nobelprisvinner (i fysikk), og i tillegg tidligere leder for Lawrence Berkely National Lab i California. En viktig tanke bak ARPA-E er at initiativet ikke skal forsvinne i byråkratiet i Department of Energy, men være et hurtigvirkende og fleksibelt redskap for Dr. Chu:
* ARPA-E skal være en uavhengig enhet innenfor DOE, med flat, ubyråkratisk struktur. Direktøren rapporterer direkte til energiminister Chu
* Mulighet til å rekruttere “the best and the brightest” for 3-5 år med konkurransedyktig lønn
* Og sist, men ikke minst, noe som bør siteres på amerikansk:

ARPA-E Program Managers are given extraordinary autonomy and resources to pursue high-risk technological pathways, quickly assemble research teams to “crash” on projects, and start and stop projects based on performance and relevance. ARPA-E projects will not be subject to the traditional peer-review system.

Altså full frihet til å kjøre på med full gass, for å bruke en litt klimauvennlig metafor.

Første utdeling på $ 151 millioner dollar ble gjennomført i oktober, etter utlysning i april. ARPA-E ba først om korte konseptutkast, og fikk inn 3600 forslag. 300 ble bedt om å levere søknader, og 37 av disse endte opp med støtte på i gjennomsnitt 4 millioner dollar hver.

Mottakerne dekker de fleste områdene for cutting edge ”grønn” teknologi, som nanoteknologi for batterier, karbonfangst ved hjelp av syntetiske enzymer, bakterieproduksjon av biodrivstoff, en innovativ drill for jordvarme og nye krystaller for lavkost LED-belysning.

Det store spørsmålet er naturligvis: Vil det monne? Nesten halvparten av mottakerne er mindre bedrifter, og for dem kan dette opplagt være viktig. Men vil de kunne overleve en markedsintroduksjon uten en høyere pris på karbon?

Neppe. Derfor forutsetter ARPA-E også at kongressen til våren vedtar den amerikanske klimaloven, som innfører handel med et begrenset antall klimakvoter. Superteknologen Stephen Chu trenger altså hjelp fra andre politikkområder.

Men drømmen om en tekno-fix for klimakrisen lever. Mest grunn til optimisme gir ARPA-E sin forgjenger, nemlig DARPA. Aldri hørt om DARPA?

Defence Advanced Research Projects Agency er den mest legendariske amerikanske forskningssatsingen ved siden av NASA og Manhattan-prosjektet. DARPA (opprinnelig ARPA), ble opprettet som en respons på Sputnik-krisen i 1958, da amerikanerne forstod at Sovjetunionen bokstavelig talt var kommet mye lengre i romkappløpet. Som de selv sier det:

Today, DARPA’s mission is still to prevent technological surprise to the US, but also to create technological surprise for our enemies.

Teknologiske overraskelser, altså! Og det har sannelig DARPA levert. På institusjonens CV står sentrale bidrag til utviklingen av Internett, GPS og stealth-teknologi. Alt med henvisning til ubyråkratiske, fleksible, tverrfaglige, elitistiske og godt finansierte satsinger a la ARPA-E.

La oss håpe gjennombruddene kommer like hurtig som Bart ”Flash” Gordon løper.

Klimamelk

Ku

Dagligvaregiganten Tesco setter nå klimamerke på ett av sine mestselgende produkter, nemlig melk. Tesco sier de ønsker å hjelpe forbrukerne å handle ”grønt” og har som mål å klimamerke 500 produkter innen utgangen av året.

I følge en undersøkelse Tesco selv har gjennomført skjønner halvparten av forbrukerne hva som menes med ”klimaspor” (carbon footprint), som er en oppgang fra 32% i fjor. Samtidig arbeider Tesco med sine leverandører i landbruket for å redusere utslippene i livsløpet til melka. De tester ut om ulike typer fôr kan få kyrne til å rape og prompe mindre(altså produsere mindre metan).

Debatten om klimamerking er en god idé eller ikke raser imidlertid i Europa. Mens pådrivere som Tesco og britiske Carbon Trust mener at klimamerking er et verktøy for å presse ned utslipp og å hjelpe forbrukere til å velge klimavennlig, hevder skeptikere at tallene bak er for usikre og at et slikt merke vil forvirre forbrukere. Teknologirådet kom i fjor med anbefalinger som drøftet denne problemstillingen. Vår konklusjon er at klimamerker på mat og andre produkter uansett vil dukke opp som del av markedsføringen av produkter. Utfordringen er å lage solide og troverdige systemer for tallene bak og et merke folk forstår og stoler på.

Jeg er glad jeg ikke er mitt eget barn

I desember i år arrangeres FNs klimatoppmøte i København. Der skal verdens statsledere forsøke å bli enige om en ny klimaavtale som skal erstatte Kyotoprotokollen når den utløper i 2012. Deltakerne er mange, problemstillingene de skal drøfte er store og komplekse, og alle land har egne interesser de ønsker å ivareta. For mange land er det vel så viktig å sikre økonomisk vekst og bekjempe fattigdom, som det er å motvirke klimaendringene.

Det er derfor liten tvil om at veien frem til en ny avtale er lang. Og dersom man klarer å komme frem til en enighet er det høyst usikkert hva avtalen vil inneholde. Det kan meget vel bli en forholdsvis generell tekst med noen overordnede mål for klimareduksjoner og en forpliktelse om å fortsette de internasjonale forhandlingene.

Samtidig som forberdelsene til Københavnmøtet går inn i sin siste fase, får vi stadig flere signaler om at vi kan stå overfor en akselererende nagativ klimautvikling. Mye tyder på at det allerede kan være for sent å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader Celcius, slik mange av verdens nasjoner ønsker. Vi kan ende opp med en temperaturøkning på 4 grader, eller kanskje enda mer, før dette århundret er over. Omkostningene vil bli enorme for natur, dyreliv og ikke minst for oss mennesker. Mer ekstremvær, sviktende matforsyning i store områder, omfattende helseproblemer og store mengder klimaflyktninger er noe av det vi må forberede oss på. Økonomisk vil finanskrisen kunne fremstå som en liten krusning på havet.

Man trenger ikke være spesielt pessimistisk anlangt for å tvile på om klimatoppmøtet i København vil resultere i en avtale som gir klimatiltak som er tilnærmelsesvis tilstrekkelig i forhold til slik akselererende negativ klimautvikling. Jeg er redd vi må se noen svært alvorlige klimakriser før man kan enes om tiltak som virkelig monner. Spørsmålet er om det da ikke vil være for sent…

De store klimaendringene vil antakelig først komme et stykke ut i andre halvdel av dette århundre. Personlig vil jeg ikke føle mye av det på kroppen. Begge mine døtre kan derimot godt leve helt til slutten av dette århundre. Jeg er nesten glad jeg ikke er mitt eget barn!

Kjøttfri mandag?

Peppercorn steak

Paul McCartney og Yoko Ono oppforder verden til å la være å spise kjøtt på mandager. Kjempegod idé! Jeg vurderte å starte denne tradisjonen i går, men da hadde vi grillfest i hagen så jeg utsatte det til neste mandag.

De globale klimagassutslippene fra husdyrproduksjon er større en de fra transport. Rødt kjøtt er en versting. Å kutte ned på kjøttkonsumet virker som et lite offer for at mine barnebarn skal kunne arve en levelig planet om noen år.

Men er jeg villig til å ofre matvanene mine? Jeg vil påstå at jeg er over middels opptatt av klima. Jeg sykler eller kjører offentlig transport, spiser relativt lite kjøtt – men var ikke villig til å ha en kjøttfri mandag i går pga. fint vær og grilling.

Hvorfor var jeg ikke villig til kun å grille maiskolber, paprika og ananas på mandag? Er det fordi andre griller sommerkoteletter og flintstek over en lav sko? Fordi min lille mandagsdemonstrasjon føles som en dråpe i havet? Alle monner drar?

Er du villig til å gi opp kjøtt på mandager?