Viser arkivet for stikkord klikmatoppmøte

Jeg er glad jeg ikke er mitt eget barn

I desember i år arrangeres FNs klimatoppmøte i København. Der skal verdens statsledere forsøke å bli enige om en ny klimaavtale som skal erstatte Kyotoprotokollen når den utløper i 2012. Deltakerne er mange, problemstillingene de skal drøfte er store og komplekse, og alle land har egne interesser de ønsker å ivareta. For mange land er det vel så viktig å sikre økonomisk vekst og bekjempe fattigdom, som det er å motvirke klimaendringene.

Det er derfor liten tvil om at veien frem til en ny avtale er lang. Og dersom man klarer å komme frem til en enighet er det høyst usikkert hva avtalen vil inneholde. Det kan meget vel bli en forholdsvis generell tekst med noen overordnede mål for klimareduksjoner og en forpliktelse om å fortsette de internasjonale forhandlingene.

Samtidig som forberdelsene til Københavnmøtet går inn i sin siste fase, får vi stadig flere signaler om at vi kan stå overfor en akselererende nagativ klimautvikling. Mye tyder på at det allerede kan være for sent å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader Celcius, slik mange av verdens nasjoner ønsker. Vi kan ende opp med en temperaturøkning på 4 grader, eller kanskje enda mer, før dette århundret er over. Omkostningene vil bli enorme for natur, dyreliv og ikke minst for oss mennesker. Mer ekstremvær, sviktende matforsyning i store områder, omfattende helseproblemer og store mengder klimaflyktninger er noe av det vi må forberede oss på. Økonomisk vil finanskrisen kunne fremstå som en liten krusning på havet.

Man trenger ikke være spesielt pessimistisk anlangt for å tvile på om klimatoppmøtet i København vil resultere i en avtale som gir klimatiltak som er tilnærmelsesvis tilstrekkelig i forhold til slik akselererende negativ klimautvikling. Jeg er redd vi må se noen svært alvorlige klimakriser før man kan enes om tiltak som virkelig monner. Spørsmålet er om det da ikke vil være for sent…

De store klimaendringene vil antakelig først komme et stykke ut i andre halvdel av dette århundre. Personlig vil jeg ikke føle mye av det på kroppen. Begge mine døtre kan derimot godt leve helt til slutten av dette århundre. Jeg er nesten glad jeg ikke er mitt eget barn!