Viser arkivet for stikkord forbruk

Min grønne(?) burger

Burgermeny = 1,8 CO2e

Jeg var i Stockholm i helga. Like ved hotellet mitt lå burgerrestauranten Max. Max har regnet ut klimasporet til alle rettene på menyen. En standard burgermeny har for eksempel 1,8 kg CO2e, mens kyllingsalaten har belastet atmosfæren med 0,5 kg CO2e.

Jeg må innrømme at utslippene ikke var det som fikk førsteprioritet i mitt valg av burger den dagen (det kan kanskje se ut som om jeg gikk for den usunne løsningen…). Fikk en liten mistanke om at det samme var tilfellet for de fleste av de andre gjestene. Men jeg syns allikevel det var interessant å kunne sammenligne klimasporet til de ulike rettene. Selv om tallet i seg selv virker ganske abstrakt, var det enkelt å se at kjøttrettene hadde betydelig høyere klimabelastning enn vegetarrettene. Og rødt kjøtt var mer klimabelastende enn hvitt kjøtt (kylling).

Er det ”green wash” eller bidrar Max til en reduksjon i klimagassutslippene? Det hadde vært interessant å vite om Max har sett en endring i forbrukeradferd som resultat av at kundene fikk opplyst klimabelastningen til maten. Hvis mine mistanker er riktige vil jeg tro at en evt. tendens til å velge mer klimavennlig er liten. Men jeg tror allikevel klimainformasjon på produktnivå er viktig for å stimulere en gryende bevissthet om klimabelastningen til det vi forbruker.

Ang. ”green wash” vil jeg tro at Max og andre selskaper som bruker klima i markedsføringen kanskje tjener mer på det som merkevarebygging enn klimaet gjør. Max er ”klimanøytrale” fordi de kompenserer for utslippene sine gjennom treplanting i Afrika – men hovedmålsetningen er fremdeles å selge burgere i hovedsak basert på klimaverstingen rødt kjøtt. Folk vil fremdeles spise burger, og med det i mente syns jeg at det er positivt at selskaper tar grep for å bli mer klimavennlig og legge til rette for at forbruker kan handle klimavennlig.

Så vidt meg bekjent er det foreløpig ingen norske restauranter som bekjentgjør klimasporet til maten de serverer. Hvis du har lyst til å vite (sånn ca.) hvor mye din middagsmat belaster miljøet kan du bruke en dansk klimakalkulator.

Meny med klimaspor

Burger

Max 4

Klimamelk

Ku

Dagligvaregiganten Tesco setter nå klimamerke på ett av sine mestselgende produkter, nemlig melk. Tesco sier de ønsker å hjelpe forbrukerne å handle ”grønt” og har som mål å klimamerke 500 produkter innen utgangen av året.

I følge en undersøkelse Tesco selv har gjennomført skjønner halvparten av forbrukerne hva som menes med ”klimaspor” (carbon footprint), som er en oppgang fra 32% i fjor. Samtidig arbeider Tesco med sine leverandører i landbruket for å redusere utslippene i livsløpet til melka. De tester ut om ulike typer fôr kan få kyrne til å rape og prompe mindre(altså produsere mindre metan).

Debatten om klimamerking er en god idé eller ikke raser imidlertid i Europa. Mens pådrivere som Tesco og britiske Carbon Trust mener at klimamerking er et verktøy for å presse ned utslipp og å hjelpe forbrukere til å velge klimavennlig, hevder skeptikere at tallene bak er for usikre og at et slikt merke vil forvirre forbrukere. Teknologirådet kom i fjor med anbefalinger som drøftet denne problemstillingen. Vår konklusjon er at klimamerker på mat og andre produkter uansett vil dukke opp som del av markedsføringen av produkter. Utfordringen er å lage solide og troverdige systemer for tallene bak og et merke folk forstår og stoler på.

Grønnere lys for nanopartikler i solkrem

Av 72 solkremer som er testet i Grønn Hverdags solkremtest får 17 grønt lys. 11 av disse 17 inneholder titandioksid. At disse kremene får slik anerkjennelse står i kontrast til at titandioksid (og tvillingbroren sinkoksid) var blant sju stoffer som Svenska Naturskyddsföreningen (SNF) rettet søkelyset mot i sin rapport om lyssky solkrem i 2008. I mange tilfeller forekommer titandioksid nemlig i form av nanopartikler som kan være dårlig undersøkt med tanke på helse og miljø.

Bruk av nanopartikler i solkrem har lenge vært et av kroneksemplene på de dilemmaer nanoteknologien stiller oss overfor. Det ligger en opplagt fordel i å beskytte oss mot de farlige UV-strålene. Men vet vi nok til å benytte partiklene trygt? Blant annet er det stilt spørsmål om den lille størrelsen innebærer at nanopartikler har økt evne til å trenge gjennom huden og andre barrierer som vanligvis beskytter oss.

Både Grønn Hverdag og SNF prøver altså å vise vei i solkremjungelen. I sine tester har de gått gjennom produktenes ingredienslister på jakt etter stoffer som på forhånd er identifisert som betenkelige.

De stoffene som er utpekt i SNFs test dreier seg især om UV-filtre, altså selve virkestoffene. Blant disse finner vi altså titandioksid og sinkoksid – naturlige mineraler som fungerer ved å reflektere UV-stråler, også kjent som fysisk filter. I tillegg finner vi flere organiske forbindelser som fungerer ved å absorbere UV-stråler, kjent som kjemisk filter.

Mens SNF fokuserer på virkestoffene tar Grønn Hverdag for seg noen av hjelpestoffene: siloksaner (mykgjørere som gjør kremen lettere å smøre ut), parabener (konserveringsmidler); samt flere typer parfymestoffer. Titandioksid og sinkoksid passerer derimot ubemerket.

Henvist til skyggene
Om jeg skulle lånt øre til begge og unngått alle lyssky ingredienser står jeg tomhendt tilbake: Alle de 17 solkremene anbefalt av Grønn Hverdag inneholder ett eller flere av stoffene som befinner seg i SNFs søkelys. SNF peker riktignok på at når de fokuserer på titandioksid er dette litt upresist: dette mineralet benyttes ikke utelukkende i form av nanopartikler, men også i andre varianter. Problemet er at det ikke er lett å se forskjell. SNF skriver i sin rapport fra i fjor:

(Vi har) …..kontaktat tillverkarna som saluför solskyddsprodukter med fysikaliska filter (zinkoxid och titandioxid) för att fråga om förekomsten av nanopartiklar. I några fall uppgavs att deras produkter innehöll nanopartiklar, i andra fall att de inte gjorde det. Den konsument som inte själv tar kontakt med tillverkaren har således ingen möjlighet att veta om produkten innehåller nanopartiklar eller inte.

Her er gode råd dyre, tenker jeg der jeg skal skaffe solkrem til minstejenta. Men best som jeg funderer kommer jeg over en ny rapport fra USA-baserte Environmental Working Group, som har vurdert hele 1607 ulike merker av solkrem. Til forskjell fra Grønn Hverdag og SNF vektlegger EWG ikke bare mulige betenkeligheter, men også den beskyttelsen som ulike alternativer gir. Miljøbevegelsen møter Kreftforeningen, kort sagt. EWG konkluderer:

On balance, EWG researchers found that (….) titanium-based formulations are among the safest, most effective sunscreens on the market based on available evidence.

Ingen skjellig grunn til mistanke
Utover å anbefale titandioksid mer generelt, drøfter rapporten de særskilte spørsmålene som er reist om nanopartikler av titandioksid (og sinkoksid). Etter en gjennomgang av 16 fagrapporter finner de ikke avgjørende grunner til å advare mot produkter med slike nanopartikler. Herunder er det liten grunn til å tro at de kan trenge gjennom huden, i det minste så lenge huden er frisk og hel.

Om ikke nanopartikler dermed gis endelig grønt lys, det er fortsatt mangt som gjenstår å belyse, er anbefalingen av titan og sink nokså entydig. De andre alternativene som foreligger reiser mer bekymring, samtidig som de gir mindre effektiv beskyttelse mot sola:

Our study shows that consumers who use sunscreens without zinc and titanium are likely exposed to more UV radiation and greater numbers of hazardous ingredients than consumers relying on zinc and titanium products for sun protection. We found that consumers using sunscreens without zinc and titanium would be exposed to an average of 20% more UVA radiation — with increased risks for UVA-induced skin damage, premature aging, wrinkling, and UV-induced immune system damage — than consumers using zinc- and titanium-based products. Sunscreens without zinc or titanium contain an average of 4 times as many high hazard ingredients known or strongly suspected to cause cancer or birth defects, to disrupt human reproduction or damage the growing brain of a child.

Dermed føler jeg meg noe tryggere med tanke på sommerens innkjøp. Det blir den med fysisk filter, så får det heller våge seg om det innebærer nanopartikler. Men for framtidas innkjøp skulle jeg gjerne sett at alternativene blir enda bedre belyst.

For det første er det behov for at lovgivningen differensierer mellom ulike varianter av stoffer og forbindelser. Nanopartikler som stammer fra naturlige mineraler bør ikke automatisk antas å være like som de tradisjonelle variantene, men bør behandles selvstendig. Dette gjelder ikke bare solkrem, men også en lang rekke andre anvendelser av nanopartikler som per i dag passerer ubemerket inn på markedet.

For det andre vil jeg etterlyse miljøperspektivet i dagens kosmetikklovgivning. Stilt overfor problemer med hudkreft og allergier er det rimelig at hensynet til helse har forrang. Samtidig må imidlertid miljøspørsmålene hensyntas bedre enn i dag. Om nanopartikler er rimelig trygge og effektive når de brukes som UV-filter, er det ikke gitt at de er trygge når de uunngåelig kommer på avveie i badevann, avløp, jord og sedimenter. En god nyhet er at EU ser ut til å innarbeide miljøhensyn som et selvstendig vurderingskriterie i framtidens kosmetikklovgivning.

Et tredje poeng er at jeg er mer vennlig innstilt til selve virkestoffene enn til alskens hjelpestoffer som åpenbart er utbredt. Jeg observerer imidlertid at Grønn Hverdags betenkeligheter, især om siloksaner, blir imøtegått av bransjeorganisasjonen Kosmetikkleverandørenes forening. Les også Grønn Hverdags respons til dette.

Kjøttfri mandag?

Peppercorn steak

Paul McCartney og Yoko Ono oppforder verden til å la være å spise kjøtt på mandager. Kjempegod idé! Jeg vurderte å starte denne tradisjonen i går, men da hadde vi grillfest i hagen så jeg utsatte det til neste mandag.

De globale klimagassutslippene fra husdyrproduksjon er større en de fra transport. Rødt kjøtt er en versting. Å kutte ned på kjøttkonsumet virker som et lite offer for at mine barnebarn skal kunne arve en levelig planet om noen år.

Men er jeg villig til å ofre matvanene mine? Jeg vil påstå at jeg er over middels opptatt av klima. Jeg sykler eller kjører offentlig transport, spiser relativt lite kjøtt – men var ikke villig til å ha en kjøttfri mandag i går pga. fint vær og grilling.

Hvorfor var jeg ikke villig til kun å grille maiskolber, paprika og ananas på mandag? Er det fordi andre griller sommerkoteletter og flintstek over en lav sko? Fordi min lille mandagsdemonstrasjon føles som en dråpe i havet? Alle monner drar?

Er du villig til å gi opp kjøtt på mandager?