Viser arkivet for stikkord digitalt

Det endelige beviset...

Jeg har tidligere nevnt at Teknologirådet har startet et prosjekt for å vurdere hvordan vi best mulig skal gjøre offentlige data tilgjengelig i Norge. Et viktig aspekt ved dette er selvsagt også å vurdere hvilke data som bør bli tilgjengelige. Her er personvern en viktig faktor.

I arbeidet med prosjektet har jeg lest meg gjennom en god del dokumenter som har å gjøre med offentlighetsloven, gjenbruksdirektivet, Norge digitalt mm. For å få en bedre forståelse av hva som oppfattes som privat eller personlig i norsk forvaltning, begynte jeg å lese et ganske ferskt dokument fra Fornyingsdepartementet om regler for taushetsplikt knyttet til journalføring og arkivering. Og det er mye å tenke på:

For det tredje er det lovføresegner som fastset teieplikt for tilsette i offentleg forvaltning (forvaltningsrelatert teieplikt), og som vernar private interesser. Dei viktigaste reglane i denne gruppa er føresegnene i forvaltningslova §§ 13 til 13 e. Føresegnene i forvaltningslova §§ 13 til 13 e gjeld for alle som utfører teneste eller arbeid for eit forvaltningsorgan, med mindre det er gjeve særreglar i lov eller forskrift. Det finst mange slike særreglar.

Ikke akkurat oppkvikkende lesning, med andre ord. Men heldigvis dukker det opp gullkorn der man minst venter det. Og midt inni alle reglene og retninslinjene fant jeg plutselig det endelige beviset på at hjernene til jurister og ingeniører er helt forskjellig skrudd sammen:

Det må legges til grunn at plikten til å arkivere et organinternt dokument inntrer når
dokumentet er opprettet. Et organinternt dokument er opprettet når det er ferdigstilt

I rest my case.

Hurra! Nå virker PlayTV (nesten) i Norge!

Play TV

Teknologirådet er jo mest opptatt av teknologi og politikk, men noen av oss liker dingser også. På politikkfeltet har jeg lenge vært opptatt av samordning og fornying av offentlig sektor. På hjemmebane har jeg imidlertid hatt et nesten like langvarig og ambisiøst samordningsprosjekt gående: Samordning av enheter som skal kobles til TV-en. Da det analoge bakkenettet ble slukket, så det nemlig ut til at jeg skulle bli nødt til å stable ikke mindre enn 3 bokser under TV-en: En dekoder, en DVD-opptaker (ingen dekodere med PVR var klare da de analoge signalene forsvant) og en spillmaskin. Det blir 4 fjernkontroller på stuebordet, det. Det er her PlayTV kommer inn i bildet.

Med PlayTV blir Playstation 3 en dekoder med PVR. Det betyr at jeg kan slippe unna med én boks under TV-en. Playstationen blir plutselig et slags Kinderegg+ – 4 ønsker på en gang: Spillmaskin, dekoder, PVR og BlueRay-spiller. Og jeg kan plutselig greie meg med to fjernkontroller.

Du kan få grundig innføring i PlayTV her

Da dingsen endelig ble lansert, var den selvsagt ikke tilgjengelig i Norge. Jeg googlet og håpet, men land med få ukrypterte kanaler og mpeg4 som standard i bakkenettet har nok ikke så høy prioritet hos Sony. Etter å ha lest i posten om Play TV på Wikipedia at dekoderen likevel skulle støtte mpeg4, tok jeg sjansen og bestilte en boks fra Amazon i november 2008. Den søkte fram alle kanalene, men informerte meg om at signalet var feil, og ville ikke gi meg verken bilde eller lyd.

Etter det har jeg nærmest blitt ekspert på bakkenettstandarder i ulike land. Etter litt research fant jeg ut at New Zealand er det markedet som er likest Norge, og som kunne tenkes å være prioritert av Sony. Jeg har jevnlig googlet PlayTV NewZealand mpeg4, og i går ble jeg endelig bønnhørt. 22. oktober kom den etterlengtede programvareoppdateringen. Jeg har nå både bilde og lyd på alle tre NRK-kanaler. Det tok riktignok et år, men det er tross alt 6 mnd kortere enn jeg måtte vente på at Grundig skulle få på plass tidsforsinkelsesin boks!

Nå har PlayTV vært koblet til i noen timer, og så langt har jeg testet å se TV “live”, tidsforsinkelse, programmert opptak (og de to samtidig) og RemotePlay (dvs å se TV på PSP via internett). PlayTV tror klokka er to timer tidligere enn norsk tid, men så lenge programguiden og klokka går i takt burde det ikke være noe problem. Verre er det at det ikke er lyd på opptakene – har ikke greit å finne ut hva det kan skyldes. Men så lenge tidsforsinkelsen funker og har lyd (og det har den), så har jeg i hvert fall ikke dårligere funksjonalitet enn med den gamle dekoderen. Og jeg har en boks mindre under TV-en.

Oppdatering 19. november: Sjekket opptak igjen i går, og da var det plutselig lyd! Så hurra, når har jeg PVR også.

PS
PlayTV virker ikke for kabel eller parabolantenne, den virker kun i bakkenettet. Og den virker kun for såkalte “free to air”-kanaler, det vil si kanaler som sendes ukryptert. I Norge vil det i praksis si NRK1, NRK2 og NRKSuper/NRK3 (og alle NRKs radiokanaler). For meg betyr det i praksis at jeg mister TV2 et par måneder tidligere enn planlagt, men det kan jeg leve med.

Så dersom du er som meg, og kan greie deg med NRK, kombinert med noen gode filmer og TV-serier på DVD eller BlueRay, så kan PlayTV være et alternativ (i hvert fall når lydproblemet på opptak er fikset). Dersom du elsker fotball over alt i verden, eller ikke kan leve uten Hotell Cæsar, bør du nok vurdere noe annet.

Vær også oppmerksom på at Sony ikke markedsfører eller driver brukerstøtte for PlayTV i Norge, så all eksperimentering er på eget ansvar.

Google-generasjonen klikker

Google generasjonen

I innlegget under deler kollega Marianne B. erfaringer med klikking. Hvis vi voksne (eller nesten voksne) føler oss mer rastløse som resultat at internettets forførende klikking – hva da med de som har klikkingen i fingrene omtrent før de kan snakke?

Professor Dan Tapscott har skrevet flere bøker om det digitale samfunnet. Han hevder at forskning viser at bruk av digital teknologi kan endre den fysiske strukturen og hvordan hjernen fungerer. Tapscott hevder at hjernen til de digitalt innfødte – altså de som vokser opp med internett som en integrert del av hverdagen – er bedre til å sortere, kategorisere, forstå og huske store mengder av informasjon enn foreldregenerasjonen.

At de digitalt innfødte superraskt forstår nye elektroniske dingser og navigerer lynkjapt på nettet stemmer godt med mine observasjoner. Min 14-årige nevø er definitivt mer fingernem med ny teknologi enn foreldrene. Min 7-åringe niese bruker Skype og andre nettapplikasjoner som om hun aldri har gjort annet. Nevøen på ett og et halvt trekkes til PCen som en magnet og han elsker å hamre løs på tastaturet – allerede en ivrig klikker.

At den unge generasjonen spesialiserer seg på ”multi tasking” og å raskt skumme og vurdere store mengder informasjon virker som en naturlig reaksjon på omfangsrikt mediebruk. Men betyr det at de vokser opp til å bli rastløse mennesker som ikke klarer å fokusere på en ting i mer enn 30 sekunder av gangen? Av mine små venner i den digitale generasjonen kjenner jeg mange som setter pris på en god bok.

Er jeg for optimistisk når jeg tror at google-generasjonen navigerer enkelt mellom ulike formater mens de setter pris på både bøker i papirform og korte snutter på You Tube? Er det bare å fylle på med kunnskap og formater eller er det slik at noe må vike for spesialiseringen av de digitale ferdighetene? Å forstå logikken bak matematiske formler og å pugge hovedsteder krever tålmodighet og konsentrasjon, og har tradisjonelt vært en sentral del av utdanningsprosjektet. Faller behovet for pugging bort med lett tilgang til Google? Og har de digitalt innfødte ”multi-taskerne” tålmodighet til å pugge hovedsteder og årstall?

I høst vil Teknologirådet starte et prosjekt som tar for seg noen av spørsmålene over. Prosjektet heter Fremtidens skole og vi mottar innspill og refleksjoner med takk.