Viser arkivet for stikkord internett

Gammel nok for Facebook?

Det er 13-års aldersgrense på FB. Allikevel lar mange foreldre poden opprette egen profil før de er 13. Er det ok?

Les mer…

Er "sexting" det nye julekortet?

“Hva får unge i «verdens mest likestilte land» til å legge ut nakenbilder av seg selv på nett under kallenavn som Borntoporn og TheStiff?” spør Aftenpostens Osloplus.

Kropp, seksualitet og identitet (hvem er jeg?) er altoppslukende spørsmål for mange tenåringer. Nettet tilbyr en enorm mulighet til å utforske disse temaene og få umiddelbare tilbakemeldinger til MEG. Sexting, rangering av kropp på deiligst.no og kløftprofilbilder på Nettby er drøy kost for mange – men kanskje spesielt for de som vokste opp uten nettets eksponeringsmuligheter?

Betyr det at det konvensjonelle skillet (eller gråsonen?) mellom hva som er privat og offentlig har opphørt? Og at nå er det helt ok å ha en “homevideo” ala Paris Hilton svirrende rundt på nettet? For noen kanskje. Men for de fleste sikkert ikke.

Det er helt klart en mer liberal praksis for å dele personlig informasjon på nett. For fem år siden var det bare spesielt interesserte som delte feriebilder på nett. Nå gjør “alle” det. Og forvalting av egen identitet (skal jeg legge ut det bildet?) er viktigere enn noen sinne. Det med å innse at det jeg legger ut på min egen FB-profil i dag muligens vil være tilgjengelig for meg selv og andre om ti eller tjue år kan være en utfordring.

Personvernkonseptet er i endring. Hvis jeg skal spå om fremtiden tror jeg at vi kommer til å fortsette å dele vår personlige informasjon (kanskje mer enn i dag), men at vi kommer til å dele litt smartere eller mer nyansert. Hva tror du?

Her er for øvrig en video fra MTV om sexting:

Fra p-pille til e-pille...

Endelig er den her, pillen som sender deg en SMS dersom du har glemt å ta den!
Tenk hvilket enkelt liv du får fremover med jevnt blodtrykk, god nattesøvn, ingen uønskede graviditeter, samt hodepinen og andre vondter alltid i sjakk.
Les mer…

Obamas Appstore

I sommer lanserte Obama-administrasjonen et nytt tilbud for folket, nemlig en App-store.

Her kan man gratis, eller til en billig penge, laste ned et utvalg av apps, altså små programmer for mobilen. Tilbudet gjelder innen ulike områder som trafikk, post, romfart, personlig sikkerhet.

Les mer…

Ikke alle leger er paternalister!

De fleste av oss bruker internett nett når vi er syke, skal behandles, eller bare lurer på noe om helsa. I dag er internett har en av de aller viktigste informasjonskanaler for helseinformasjon. På nettet finnes utrolig mye god og relevant helseinformasjon, fra enkle bilder og videoer, til den nyeste forskningslitteraturen. Men i informasjonsjungelen, er det også MYE feilinformasjon. Derfor har vi i Teknologirådet anbefalt at myndighetene oppretter en nasjonal helseportal, med kvalitetssikret helseinformasjon for folk flest.

Les mer…

Har du hatt Klamydia? Vil du vite hva som står om deg?

Ønsker du nettilgang til journalen din?
Vi har alle vært pasienter. Dette betyr at det finnes nedtegnet informasjon om deg og din helse ett eller flere steder. Informasjonen er klassifisert sensitiv, den skal være godt beskyttet, og den er først og fremst tenkt brukt som et redskap i behandlingen.

Les mer…

Sletter seg selv

Mange har bedt slettmeg.no om hjelp til å fjerne krenkende informasjon om seg selv på nett siden oppstarten i mars. Hvem tror du har lagt ut informasjonen den krenkede ønsker å fjerne? Jo, i overraskende mange tilfeller er det den krenkede selv.

Les mer…

Mord i cyberspace

Vi vet at det finnes eksempler på at aktiviteter i sosiale medier kan føre til både selvmord og mord i den virkelige verden. Men kan man myrde en avatar? Og hvem skal du si fra til dersom det skjer? Kan du dra på politihuset på Grønland og anmelde en kattekvinne som har stjålet alle “Linden-dollarene” dine?

Les mer…

Er din status åpen for alle?

Openbook

Har du orden på personverninstillingene på din Facebook-konto? Hvis ikke så kan sjefen, svigerfar eller naboen se hva du gjør akkurat nå – selv om de ikke er medlem av Facebook… Det finnes ulike søkeverktøy som har spesialisert seg på facebookoppdateringer. Et søk på ordet ”dritings” gav en lang liste med navn, bilde og statusoppdateringer med folk som hadde delt sine dritingsopplevelser på Facebook.

Facebook gjorde endringer i sine personverninnstillinger før jul, og brukere måtte aktivt ”slå av” at egne statusoppdateringer ligger åpent for alle. Hvis du følger Facebooks anbefalte personverninnstillinger deler du status, bilder, innlegg, biografi, favorittsitatter, familie og forhold med ”alle”. Det kan være lurt å sjekke hvordan det står til med dine statusoppdateringer.

Det er mulig noen av de som deler sine dritingsopplevelser på Facebook er klar over at statusen deres er tilgjengelig for alle med tilgang til Internett. Men jeg er ganske sikker en god del ikke er det. Søkeverktøyet jeg brukte for å søke på statusoppdateringer er skremmende, men en effektiv måte å gjøre folk oppmerksom på hvordan de forvalter sin egen identitet på nett.

Besøk gjerne undervisningskampanjen Du bestemmer for å lære mer om personvern og identitet på nett.

Facebooks anbefalte personverninnstillinger

Ta standpunkt mot mobbing!

Torsdag 27.mai ble nettsiden mobbing.dubestemmer.no lansert. Det er Teknologirådet, Senter for IKT i utdanningen og Datatilsynet som sammen med Medietilsynet og Utdanningsdirektoratet står bak nettsiden som er del av ”Du bestemmer”-kampanjen. Det nye nettuniverset om mobbing er skreddersydd for elever på ungdomstrinnet.

Nettressursen ble lansert hos senter for IKT i utdanningen, og samtidig ble det presentert tall fra en undersøkelse om digital mobbing TNS Gallup har gjennomført for “Du bestemmer”-kampanjen. Karis presentasjon av undersøkelsen kan du se under.

I dagene etter lanseringen har nettsiden vært godt besøkt – nærmere 2000 personer har vært innom. 375 personer har tatt quiz om digital mobbing og “Klassens standpunkt” har vært gjennomført 130 ganger.

Under lanseringen ble statssekretær Lisbet Rugtvedt oppfordret til å ta standpunkt mot mobbing, noe hun og 288 andre personer har gjort siden lansering.

Ta standpunkt du også på mobbing.dubestemmer.no!

Bildeserie med 6 bilder — bla ved å trykke på pilene

Spill deg til nettvett

Whitesmokegame.com

I spillet Smokescreen lærer du å navigere trygt på nett ved å løse oppgaver i en virtuell verden. Spillet vant denne måneden ”best game award” på South by Southwest-konferansen – en av verdens største spillmesser. Jeg testet ut de første tre oppgavene – og er imponert, men ikke like begeistret som the Guardian og Wired UK

I spillet er du en deltaker i et nettsamfunn som kommer ut for ulike problemstillinger som du må bidra til å finne ut av. Hvem var det som lagde programmet som lurte vennene dine til å oppgi passordet sitt?

Les mer…

Makt til folket

Tripadvisor.com

Hvordan var egentlig livet før internett? Hvordan fungerte verden uten e-post, nettbank og google? En ting jeg liker spesielt godt med internett er tjenester der brukere hjelper brukere.
Les mer…

Zip it, block it, flag it

Britisk nettstrategi

En koalisjon mellom myndigheter, mediebedrifter og frivillige organisasjoner lanserte denne uken Storbritannias første strategi for barns sikkerhet på nett. Strategien heter Click Clever Click Safe og fra september 2011 vil nettsikkerhet være en obligatorisk del av den britiske læreplanen fra barna er fem år.

Statsminister Gordon Brown ønsker at nettsikkerhet blant unge skal være like innøvd som å se seg til høyre og venstre før de går over veien:

“Today we are launching our online version of the ‘green cross code’. We hope that ‘zip it, block it, flag it’ will become as familiar to this generation as ‘stop, look, listen’ did to the last.”

“Zip, it, block it, flag it” er en ”digital kode” som lanseres i februar og er del av nettsikkerhetstrategien. Den digitale koden er rettet mot mediebedrifter, skoler, foreldre for å gjøre barns ferdsel på nett mer sikker. Britiske myndigheter har investert to millioner pund i prosjektet.

Alle norske barn og unge har tilgang til internett og flertallet bruker internett hver dag. Barna bruker nå mer tid på internett enn de gjør på TV. Sammen med Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet har Teknologirådet kampanjen Du bestemmer som handler om personvern, mobbing og sikkerhet på nett. Kampanjen finnes i to versjoner for aldersgruppene 9 til 13 og 13 til 17.

Debutalderen på internett går stadig nedover, kanskje burde slike kampanjer starte allerede i barnehagealder også i Norge?

Obamas klimajoker

”High risk – high reward”. Det er stikkordene for Obama-administrasjonens satsing på ny klima- og energiteknologi. Oppskriften skal være den samme som ble brukt for å utvikle Internett og GPS.

For et par uker siden var jeg på EPTA konferansen i parlamentet i London. Der møtte jeg demokraten Bart Gordon fra Tennessee. ”Flash” Gordon er ikke bare kongressens raskeste på 3 miles , han leder også Forsknings- og teknologikomiteen i Representantenes hus

Jeg benyttet sjansen til å spørre chairman Gordon om hvilken sak som har vært den viktigste for komiteen hans etter at Obama tok over. Responsen var kontant: ”ARPA-E – it can be a real game changer”.

ARPA-E står for Advanced Research Projects Agency – Energy_, og skal finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter som er “utenfor boksen”, og dermed for risikable for andre. Ambisjonene10.26.09.pdf er store: ARPA-E skal være en bro over til den nye, grønne økonomien, med økt energisikkerhet, lavere klimagassutslipp og stor konkurransekraft for amerikansk næringsliv.

415 millioner dollar ble bevilget i krisepakken i februar, og tanken er at den årlige potten skal ligge på rundt 1 milliard dollar.

Obamas energiminister Steven Chu er uten tvil en kompetent mann. I likhet med sjefen er han nobelprisvinner (i fysikk), og i tillegg tidligere leder for Lawrence Berkely National Lab i California. En viktig tanke bak ARPA-E er at initiativet ikke skal forsvinne i byråkratiet i Department of Energy, men være et hurtigvirkende og fleksibelt redskap for Dr. Chu:
* ARPA-E skal være en uavhengig enhet innenfor DOE, med flat, ubyråkratisk struktur. Direktøren rapporterer direkte til energiminister Chu
* Mulighet til å rekruttere “the best and the brightest” for 3-5 år med konkurransedyktig lønn
* Og sist, men ikke minst, noe som bør siteres på amerikansk:

ARPA-E Program Managers are given extraordinary autonomy and resources to pursue high-risk technological pathways, quickly assemble research teams to “crash” on projects, and start and stop projects based on performance and relevance. ARPA-E projects will not be subject to the traditional peer-review system.

Altså full frihet til å kjøre på med full gass, for å bruke en litt klimauvennlig metafor.

Første utdeling på $ 151 millioner dollar ble gjennomført i oktober, etter utlysning i april. ARPA-E ba først om korte konseptutkast, og fikk inn 3600 forslag. 300 ble bedt om å levere søknader, og 37 av disse endte opp med støtte på i gjennomsnitt 4 millioner dollar hver.

Mottakerne dekker de fleste områdene for cutting edge ”grønn” teknologi, som nanoteknologi for batterier, karbonfangst ved hjelp av syntetiske enzymer, bakterieproduksjon av biodrivstoff, en innovativ drill for jordvarme og nye krystaller for lavkost LED-belysning.

Det store spørsmålet er naturligvis: Vil det monne? Nesten halvparten av mottakerne er mindre bedrifter, og for dem kan dette opplagt være viktig. Men vil de kunne overleve en markedsintroduksjon uten en høyere pris på karbon?

Neppe. Derfor forutsetter ARPA-E også at kongressen til våren vedtar den amerikanske klimaloven, som innfører handel med et begrenset antall klimakvoter. Superteknologen Stephen Chu trenger altså hjelp fra andre politikkområder.

Men drømmen om en tekno-fix for klimakrisen lever. Mest grunn til optimisme gir ARPA-E sin forgjenger, nemlig DARPA. Aldri hørt om DARPA?

Defence Advanced Research Projects Agency er den mest legendariske amerikanske forskningssatsingen ved siden av NASA og Manhattan-prosjektet. DARPA (opprinnelig ARPA), ble opprettet som en respons på Sputnik-krisen i 1958, da amerikanerne forstod at Sovjetunionen bokstavelig talt var kommet mye lengre i romkappløpet. Som de selv sier det:

Today, DARPA’s mission is still to prevent technological surprise to the US, but also to create technological surprise for our enemies.

Teknologiske overraskelser, altså! Og det har sannelig DARPA levert. På institusjonens CV står sentrale bidrag til utviklingen av Internett, GPS og stealth-teknologi. Alt med henvisning til ubyråkratiske, fleksible, tverrfaglige, elitistiske og godt finansierte satsinger a la ARPA-E.

La oss håpe gjennombruddene kommer like hurtig som Bart ”Flash” Gordon løper.

# twitterpanikk

Up a row

Twitter har fått mye positiv omtale for å være en umiddelbar formidler av ulike hendelser. Vitner eller deltakere kan rapportere og kommentere live fra hendelser og arrangement. Tidligere i år, da et fly fra US Airways nødlandet på Hudson river, var det et øyevitne som publiserte de første bildene gjennom Twitter. Presentasjonen av Norges nye regjering og utdelingen av Nobels Fredspris er andre hendelser som raskt ble kommentert på Twitter.

Det høye aktivitetsnivået på Twitter er med på å spre nyheter raskt. Noen ganger kanskje for raskt. Twitter har blant annet vært åsted for flere kjendisdødsfall i år, som i RIP-meldingene om skuespilleren Zach Braff fra tv-serien ”Scrubs”og artisten Kanye West som har florert de siste ukene. Disse ryktene ble fort avkreftet, men likevel rakk det å registreres tusenvis av meldinger om ”dødsfallene”. Zach Braff lagde selv en video for å vise at han faktisk lever i beste velgående.

Et søk på #swine flu på Twitter kan gi en foruroligende følelse. Man kan se panikken utfolde seg, live på internett. Søket gir enormt mange treff, og etter bare et par minutter får jeg melding om at det er ”954 more tweets since you started searching”. Mye rart kommer opp. ”iampuddin” forteller meg at solarium fungerer utmerket som beskyttelse mot influensaen, og Oprahs studio-lege, Dr. Oz, forteller hva han gjør for å beskytte seg og familien sin. ”SwineFluNewsUSA” informerer om hvordan produksjon av vaksinen er på etterskudd og at det ikke vil bli produsert nok til alle som vil ha vaksinen.

Twitter er en fantastisk kanal for å spre informasjon og kommunisere med andre på en enkel og rask måte. Men det er tydeligvis et poeng å bevare en kritiske holdning til informasjonen man får servert på nettet – også på Twitter. ”In real life” har jeg en tendens til å tro på rykter, bare mange nok personer forteller meg det samme. På Twitter derimot, tviholder jeg på å være kritisk, selv etter å ha scrollet meg gjennom flere sider med påstander som jeg sikkert ville trodd på utenfor internett.

Men det er lett å kjenne en smule panikk når det i løpet av et par minutter er tusen personer som forteller meg at helten fra favoritt tv-serien min er død, eller at det er helt trygt å slappe av i solarium mens svineinfluensaen sprer seg utenfor døren.

Og hvem vet, kanskje sitter det fortsatt noen og ler av alle Twitter-meldingene om at Obama har fått Nobels fredspris?

GO supermodel!

Unge aspirerende supermodeller og stylister mobiliserer etter gårsdagens NRK-innslag der flere aktører utrykker seg kritisk til nettstedet gosupermodel.com. Bakgrunnen til at forskere og barne- og likestillingsministeren uttaler seg kritisk er at de rundt 70 000 norske brukerne (i hovedsak jenter mellom 8-12) kan kjøpe virtuelle klær og accessories til de virtuelle modellene sine.

NRK-innslaget har satt mangt et gosupermodel-hjerte i kok. Et glimrende eksempel på en engasjerende og unyansert nettdebatt. Sjekk ut de over 300 kommentarene på NRKs artikkel. Det er underholdene lesning.

Her er et par klipp fra kommentarene:

”dere i NRK burde kjerpe dere assa finn på noe bedre å gjøre ikke ødlegg barna og ungdomenes liv ,ja dere er sikkert gamle men det er ikke vi!.vi får låv til å ha et sted å ha det gøy i!. å man må ikke betale får gopenger assa det bare fordi som vil andre kan bare spille. kjerp dere da!”

“Slett NRK1 Jeg skal lage en klubb mot nrk Jeg tilgir dere ikke før dere sletter alt dette vrøvlet om gSm og sier unskyld på direktesending!”

“Ja Mobber ikke voksne hverandre? Sjekk ut møteplassem og Be2 De er sikkert myemer å hakke ned på Je og det er ikke låvt å sjekke ut andre typer der! Men det derre med pengene er jeg litt enig i… NÅ ER JEG VIRKELIG SUR LIGHT PINK SURNRK!”

Google-generasjonen klikker

Google generasjonen

I innlegget under deler kollega Marianne B. erfaringer med klikking. Hvis vi voksne (eller nesten voksne) føler oss mer rastløse som resultat at internettets forførende klikking – hva da med de som har klikkingen i fingrene omtrent før de kan snakke?

Professor Dan Tapscott har skrevet flere bøker om det digitale samfunnet. Han hevder at forskning viser at bruk av digital teknologi kan endre den fysiske strukturen og hvordan hjernen fungerer. Tapscott hevder at hjernen til de digitalt innfødte – altså de som vokser opp med internett som en integrert del av hverdagen – er bedre til å sortere, kategorisere, forstå og huske store mengder av informasjon enn foreldregenerasjonen.

At de digitalt innfødte superraskt forstår nye elektroniske dingser og navigerer lynkjapt på nettet stemmer godt med mine observasjoner. Min 14-årige nevø er definitivt mer fingernem med ny teknologi enn foreldrene. Min 7-åringe niese bruker Skype og andre nettapplikasjoner som om hun aldri har gjort annet. Nevøen på ett og et halvt trekkes til PCen som en magnet og han elsker å hamre løs på tastaturet – allerede en ivrig klikker.

At den unge generasjonen spesialiserer seg på ”multi tasking” og å raskt skumme og vurdere store mengder informasjon virker som en naturlig reaksjon på omfangsrikt mediebruk. Men betyr det at de vokser opp til å bli rastløse mennesker som ikke klarer å fokusere på en ting i mer enn 30 sekunder av gangen? Av mine små venner i den digitale generasjonen kjenner jeg mange som setter pris på en god bok.

Er jeg for optimistisk når jeg tror at google-generasjonen navigerer enkelt mellom ulike formater mens de setter pris på både bøker i papirform og korte snutter på You Tube? Er det bare å fylle på med kunnskap og formater eller er det slik at noe må vike for spesialiseringen av de digitale ferdighetene? Å forstå logikken bak matematiske formler og å pugge hovedsteder krever tålmodighet og konsentrasjon, og har tradisjonelt vært en sentral del av utdanningsprosjektet. Faller behovet for pugging bort med lett tilgang til Google? Og har de digitalt innfødte ”multi-taskerne” tålmodighet til å pugge hovedsteder og årstall?

I høst vil Teknologirådet starte et prosjekt som tar for seg noen av spørsmålene over. Prosjektet heter Fremtidens skole og vi mottar innspill og refleksjoner med takk.

Jeg, en klikker

Jeg er en klikker. Når jeg er på nett har jeg en voldsom trang til å klikke på alle lenkene jeg ser. Jeg klarer fint å holde meg unna blinkende reklamer og bannere, men lenker i en tekst som henviser til andre tekster, nyheter, blogger osv. åpnes i nye vinduer fortløpende. Til slutt sitter jeg med 50 åpne vinduer, og er ikke lenger helt sikker på hvor jeg startet eller hvordan jeg kom meg dit jeg befinner meg.

Noen ganger kan det være irriterende å miste tråden på denne måten. Det blir for eksempel vanskelig å lese én og samme tekst i lenger enn fem minutter. Før jeg vet ordet av det har jeg klikket meg ut av teksten og inn i noe helt annet. For lesing av lengre ting, må jeg fortsatt ty til utskrift og lesing på papir for å unngå alle fristende lenker (da gjerne i en stol et stykke unna pc-skjermen).

Men gjennom all klikkingen finner jeg også små skatter av nettsider jeg aldri ville dumpet borti uten denne (u)vanen. Deriblant nettsiden xkcd.com (hvor bildet over er hentet fra), hvor man finner utrolige morsomme tegneseriestriper med situasjoner enhver pc-bruker kan kjenne seg igjen i:

Illustrasjon: xkcd.com/612/

Og en av min favoritting med xkcd er at det finnes en ”random”-mulighet, hvor du kan klikke og klikke og klikke…

Iran: innovasjon og sensur

På det utmerkede nettstedet til sensurvokterne i OpenNet Initiative er det nettopp publisert en ny studie av internettsensuren i Iran.

Iranerne er nå på verdenstoppen i internettsensur, blant annet takket være egenutviklet programvare. Tidligere brukte iranske myndigheter SmartFilter, et amerikansk produkt. Men dette ble ansett som for sårbart: Kanskje amerikanerne hadde lagt inn en “bakdør” for å spionere?

Iranske softwareprodusenter har nå laget egen software for å filtrere og for sporing av uønsket innhold. (Se forøvrig Teknologirådet eget grunnkurs i sensur på internett). Slik kan for eksempel nettsider som bruker ordet “kvinne” blokkeres…

De står dermed midt oppe i det samme paradokset som Kina prøver å løse: Hvordan få til økonomisk vekst i informasjonssamfunnet uten å fremme mangfold på andre samfunnsområder? Iran har hatt en imponerende vekst i bredbåndtilgang, fra under en million nettbrukere i 2005 til rundt 23 millioner i 2008. Samtidig har det dukket opp 60 000 blogger i det persiske språkområdet, noe som kanskje ikke var en del av planen til Vokterrådet.

Dermed har, som Thomas Friedman skriver i the New York Times , twitter og bloggosfæren kunnet ta opp kampen med moskeen når det gjelder å mobilisere folket. Iranske myndigheter har svart med blokkeringer og ved å redusere hastigheten på nettet. Men å slå av nettet helt har de så langt ikke tatt sjansen på.

Vokterrådet ville ha modernisering, men fikk en virtuell, verdslig og subsversiv moské med på kjøpet.

Farlig på nett?

At barna skal komme i kontakt med en voksen mann med skumle hensikter er mange foreldres verste skrekk. Men av de farer som lurer i det digitale landskapet er det å møte en overgriper minst sannsynlig.

Skrekkoversikrifter som “Møtte overgriper på nett” er med på å definere Internett som et domene der faren for å møte overgripere er stor. Dessverre er det noen barn som faktisk opplever dette.

En omfattende europeisk undersøkelse lansert nå i juni i forbindelse med avslutningen av prosjeket EU Kids Online viser imidlertid at å møte en overgriper kommer lengst ned på lista over farer på nettet. Det å gi ut personlig informasjon og å komme over hatefullt eller pornografisk innhold er langt mer vanlig blant barn og unge. I bli mobbet på nettet kommer på en fjerdeplass.

I mitt arbeid med undervisningskampanjen Du bestemmer fikk jeg inntrykk av at norske barn er klar over at det finnes mennesker med skumle hensikter på nett. Dette og ikke å bruke penger på nettet og mobil er foreldre generelt tydelige på. Jeg har fått inntrykk av at de fleste foreldre er opptatt av hva barnet foretar seg på nett – men mange vet ikke hvordan Nettby eller Piczo fungerer. Det å ta en prat om hvilke typer bilder som det er ok å legge ut, eller forskjellen på det å snakke ansikt til ansikt i motsetning til å skrive en kommentar på noens “vegg” er temaer som er like relevante som potensielle overgripere.

Internett - en bokelskers drøm

En god bok er en sann glede! En velfortalt historie, et spennende tema, gode personskildringer, et presist språk – alt dette kan få meg til å glede meg til et kvarter på T-banen eller en time i sofaen, fanget i forfatterens grep.

Nå er det dessverre slik at brorparten av all litteratur ikke utgis på norsk, og ikke omtales den i norske medier heller. Hvis vi som bokelskere forholder oss kun til det som utgis og omtales i vårt eget land, er vi prisgitt vurderingene til norske forlag og litteraturkritikere. Vi går med stor sannsynlighet glipp av et uttal bøker som ville ha begeistret oss dersom vi visste om dem. Det vil være trist.

Men fortvil ikke! Internett opphever meget effektivt den barrieren norske forlag og anmeldere kan utgjøre. Nettet tilbyr et vell av muligheter for de som ønsker å finne ny litteratur. Dessuten er bokjakt på internett gøy – og det krever ingen jegerprøve.

librarything.com kan du søke på favorittforfatteren din, og se hvilke andre bøker og forfattere de som liker din favorittforfatter også leser. Shelfari.com er et slags Facebook for bokelskere. Du kan lage din egen bokhylle med bøker du har lest, skrive anmeldelser og gi karakterer, bli venn med andre bokelskere, studeres dere bokhyller og utveksle boktips.

Google er også et glimrende hjelpemiddel. Googler du for eksempel ”Best fiction 2008” får du raskt opp en liste med ulike kåringer fra aviser, nettsteder og bloggere. Sannsynligheten er stor for at det er mange bøker og forfattere du aldri har hørt om. Finner du en bok som ser interessant ut, vil et søk på ”review forfatter tittel” som oftest gi deg gode omtaler av de fleste bøker.

Årlig deles det ut en rekke litterære priser verden over. The Man Booker Prize og The Guardian First Book Award er to av dem. Her er det masse inspirasjon å hente. Her finnes lister med kandidater, og med vinnere flere år tilbake i tid.

Årets jakt har gitt flere blinkskudd. ”Consumption” av kanadiske Kevin Patterson forteller historien om hvordan et inuitt-samfunn i Nord-Canada langsomt fortæres når en diamantgruve etableres i det som i uminnelige tider har vært inuittenes jaktområder. ”The Beautiful Things that Heaven Bears” av etiopiske Dinaw Mengestu handler om vennskap, ensomhet og fremmedfrykt. Tre etiopiske flyktninger forsøker å etablere et nytt liv i Washington, USA. Det er ikke lett.

Når jakten er avsluttet er det bare å vente spent på at en ny pakke fra Amazon skal dumpe ned i posten.

God jakt!