Viser arkivet for januar, 2010

Robotselen Paro

paro og bruker

NRK sendte nylig et innslag om hvordan roboter skal hjelpe eldre i Japan. Innslaget viste noen mer eller mindre sære konsepter som sannsynligvis må bearbeides ganske mye før de blir ønsket velkommen.

Paro er ganske annerledes robot. Den ser ut som en liten selunge, og som oppfører seg litt deretter. Den har sensorer under pelsen, og kan høre. Når du tar på den eller snakker til den beveger den seg og lager klynkelyder. Jeg har tidligere beskrevet hvordan demente pasienter kan ha stor glede av Paro. De blir roet ned, blir mindre aggressive, stopper med hvileløs vandring og blir mer kommuniserende.

Men Paro er også kontroversiell. Den får virkelig piggene ut hos mange. Noen typiske utsagn er:

Et ekte dyr er mye bedre.
Andre tiltak er bedre.
En robot kan da ikke gi omsorg.
Pasientene blir lurt.

Hva synes de som har prøvd?
På Bjønnesåsen bo og behandlingssenter Nøtterøy fikk de i vår låne en Paro fra Danmark. Paro ble fort et viktig stimuli og underholdningsaktivitet i hverdagen til mange av beboerne på Nøtterøy. I tillegg ble behovet for medisiner redusert, for pasientene ble roet ned av å bruke den.

Men etter to uker med stor suksess måtte den leveres tilbake, til manges fortvilelse.

Paro-redning på Nøtterøy
Da gikk den lokale Norske Kvinners Sanitetsforening inn med pengestøtte slik at senteret kunne kjøpe sin egen Paro.

Nå brukes den daglig på Nøtterøy og det jobbes for at den skal tas i bruk også i andre kommuner.

Her det bare å følge med! – til du selv blir dement og får en Paro i fanget.

Ladbare biler - når blir de allemannseie?

Soldrevet elbil – den ultimate ladbare bilen?

Jeg har her på bloggen tidligere skrevet om plug-in hybriden Volt fra GM og el-bilen Leaf fra Nissan, som begge lanseres inneværende år. Dette er ladbare biler: de har el-motorer med batteri som kan lades gjennom et støpsel i veggen. Plug-in hybrider har i tillegg en forbrenningsmotor som går på fossilt drivstoff. Dette skiller dem fra tradisjonelle hybridbiler som bare kan tilføres energi gjennom en bensinpumpe, men hvor batteriet lades ved vanlig kjøring.

Lanseringen av de ladbare bilene kan sies å markere starten på elektrifiseringen av personbilparken. I løpet av de kommende årene vil tilbudet av ladbare biler med stor sannsynlighet øke, og stadig flere av oss vil etter hvert kjøre rundt i slike biler. Det vil både lokalmiljø og klimaet kunne profitere på.

Men når vil de ladbare bilene bli allemannseie? Når Volt lanseres planlegges en produksjon på 4.000-5.000 biler per måned, og årlig produksjonskapasitet på 50-60.000 biler. Den skal økes til 250-300.000 biler i løpet av de neste fem årene. Når vi vet at det bare i Norge normalt selges over 100.00 biler årlig og vår personbilpark teller 2.2 millioner kjøretøy, sier det seg selv at det vil ta tid før klimagevinsten blir vesentlig. Det vil kreve en betydelig økning i produksjonsvolumene, samtidig som langt flere modeller må bli kommersielt tilgjengelige. Utviklingen er på gang, for eksempel planlegger både Volvo, Toyota, Opel plug-in hybrider.

Samtidig må kostnadene ned. Volt vil antakelig koste nærmere 40.000 $ når den introduseres til høsten. Det er for eksempel det dobbelte av hva amerikanerne må ut med for VW Golf. Da vil nok de fleste enn så lenge velge en tradisjonell bil.

Det bør ikke overraske noen at ny teknologi er dyr og at introduksjonen tar tid. Teknologiprodusenter søker å redusere risiko forbundet med utvikling og markedsintroduksjon ved å prøve ut teknologien i et begrenset omfang før den brukes i hele modellspekteret. Det tar også tid før konsumenter venner seg til ny teknologi og salget ”tar av”.

Utfordringene kan illustreres ved hjelp av salgstall fra Toyta Prius, verdens mest solgte hybrid. Første generasjon kom i år 2000, og ble i Norge solgt i til sammen 84 eksemplarer de fire første årene. Andre generasjon Prius solgte til sammen 3282 biler fra 2004 til og med 2008, mens salget økte med hele 42 % fra 2007 til 2008. I 2008 ble det solgt ca. 300.000 Prius globalt, hvorav 1465 i Norge.

Derfor vil det antakelig ta noen år før vi kan hente ut de store klimagevinstene av ladbare biler. Personlig tipper jeg vi vil være et stykke ut i andre halvdel av dette tiåret før vi ser de store volumene. Men, det gjør ikke de ladbare bilene mindre viktige på veien mot en mer klimavennlig personbilpark. Og skal du kjøpe ny bil og ikke har tid til å vente på en ladbar bil som passer dine behov, finnes det mange andre biler med akseptabelt klimaavtrykk å velge mellom.

Min grønne(?) burger

Burgermeny = 1,8 CO2e

Jeg var i Stockholm i helga. Like ved hotellet mitt lå burgerrestauranten Max. Max har regnet ut klimasporet til alle rettene på menyen. En standard burgermeny har for eksempel 1,8 kg CO2e, mens kyllingsalaten har belastet atmosfæren med 0,5 kg CO2e.

Jeg må innrømme at utslippene ikke var det som fikk førsteprioritet i mitt valg av burger den dagen (det kan kanskje se ut som om jeg gikk for den usunne løsningen…). Fikk en liten mistanke om at det samme var tilfellet for de fleste av de andre gjestene. Men jeg syns allikevel det var interessant å kunne sammenligne klimasporet til de ulike rettene. Selv om tallet i seg selv virker ganske abstrakt, var det enkelt å se at kjøttrettene hadde betydelig høyere klimabelastning enn vegetarrettene. Og rødt kjøtt var mer klimabelastende enn hvitt kjøtt (kylling).

Er det ”green wash” eller bidrar Max til en reduksjon i klimagassutslippene? Det hadde vært interessant å vite om Max har sett en endring i forbrukeradferd som resultat av at kundene fikk opplyst klimabelastningen til maten. Hvis mine mistanker er riktige vil jeg tro at en evt. tendens til å velge mer klimavennlig er liten. Men jeg tror allikevel klimainformasjon på produktnivå er viktig for å stimulere en gryende bevissthet om klimabelastningen til det vi forbruker.

Ang. ”green wash” vil jeg tro at Max og andre selskaper som bruker klima i markedsføringen kanskje tjener mer på det som merkevarebygging enn klimaet gjør. Max er ”klimanøytrale” fordi de kompenserer for utslippene sine gjennom treplanting i Afrika – men hovedmålsetningen er fremdeles å selge burgere i hovedsak basert på klimaverstingen rødt kjøtt. Folk vil fremdeles spise burger, og med det i mente syns jeg at det er positivt at selskaper tar grep for å bli mer klimavennlig og legge til rette for at forbruker kan handle klimavennlig.

Så vidt meg bekjent er det foreløpig ingen norske restauranter som bekjentgjør klimasporet til maten de serverer. Hvis du har lyst til å vite (sånn ca.) hvor mye din middagsmat belaster miljøet kan du bruke en dansk klimakalkulator.

Meny med klimaspor

Burger

Max 4

Klimavennlig bilvalg - hvilken bil bør du velge?

Honda Insight

Hvilken bil bør du velge dersom du skal kjøpe ny bil og la bilens klimaegenskaper veie tungt for valget? Alternativene er mange:

  • Du kan velge en bil med en energieffektiv forbrenningsmotor. Tilbudet er ganske bra, fra småbiler med utslipp på under 90 gram CO2 per kilometer, til stasjonsvogner med utslipp på 130 gram CO2 per kilometer.
  • En hybridbil kan være et alternativ, den mest kjente er antakelig Toyota Prius. Den slipper kun ut 89 gram C02 per kilometer.
  • Et tredje alternativ er en flexifuelbil, som blant andre Volvo produserer. Da er du avhengig av tilgang til en pumpe som selger biodrivstoffet E85.
  • Rene el-biler, som Think er også en mulighet. Utslippene kan være svært lave, avhengig av hvordan elektrisiteten de lades med er produsert. Rekkevidde og bagasjekapasitet er imidlertid ofte begrenset.

Men, om du har mulighet til det kan du også utsette bilkjøpet noen år. Da vil du kunne kjøpe en plug-in hybrid eller en større el-bil med lengre rekkevidde. Begge disse biltypene forventes kommersielt tilgjengelige fra slutten av inneværende år.

Valgmulighetene er med andre ord mange. Valget kompliseres av at vi ikke vet hvordan bruktbilmarkedet vil utvikle seg i årene som kommer. Om ti år vil kanskje markedet for biler vi i dag mener har en OK klimaprofil være svekket. Og kanskje vil avgiftene på bruk av bil tilta, slik at biler med høyere utslipp blir dyrere i drift. Et system for bruksbeskatning skal innføres i Nederland. I prosjektet Utslippsreduksjoner fra personbilparken argumenterte Teknologirådet for at dette kan bli nødvendig å vurdere også i Norge.

Men, til syende og sist er det ingen som kan si med sikkerhet hvordan verken bruktmarkedet eller avgiftsregimer vil endre seg, eller hvor fort ny og mer energieffektiv bilteknologi vil bli kommersielt tilgjengelig. Vi kan heller ikke si sikkert hvilket syn vi vil ha på klimaregnskapet til biodrivstoff.

Det er med andre ord ikke lett å gi gode råd om hvilken bil man bør kjøpe dersom klimaregnskapet skal tillegges stor vekt. Det som derimot er sikkert er at det allerede finnes et ganske godt utvalg av biler med lave utslipp. I årene som kommer vil tilbudet øke betraktelig og bilene bli stadig mer energieffektive.

Manglende tilbud er derfor ingen grunn til ikke å ta klimahensyn ved bilkjøp.

Staten i skyen?

Cloud computing

Forrige uke var jeg på en konferanse i København om Cloud Computing i offentlig sektor. Arrangørene har lagt ut alle presentasjonene her,

Det var mange spennende innlegg i løpet av dagen:

Michael Nelson, dagens første taler, mener at internettrevolusjonen bare er 15% på vei, og at vi har mye spennende i vente. En viktig trend vi står overfor i dag er det han kalte “the cheap revolution”, med billig maskinvare, åpen kildekode, cloud computing, og “gjør-det-selv-brukerstøtte” (underforstått at ting er blitt så enkle at man kan fikse ting selv, eller man kan finne svar på internett).

Nelson kom også med det han selv omtalte som “hårete forutsigelser”:

  • Om 5 år v il 80% av all databehandling og -lagring skje i skyen
  • Internet of things: Om fem år er 100 mrd dingser og sensorer koblet til nettet

Hvordan kan myndighetene være tidlig ute i å ta i bruk ny teknologi? Myndighetene må være tidlig på banen, og politikken må oppdateres blant annet i forhold til personvern, åndsverksbeskyttelse, ansvar, gjennomsiktighet (hvordan er systemet bygd opp, hvor er dataene lagret, hvem har ansvaret?) og konkurransepolitikk.

Anbefalt lesestoff: Economist-artikkel fra 23.10.08: Let it rise (dessverre bare abonnenter)

Michael Hald fra danske KL mente at alle som driver med IT-drift i offentlig sektor burde være interesserte i “skyen”. For hvor mye tid bruker man ikke på å oppgradere, teste, patche, teste… og så er alle sure likevel. Han pekte også på spesielle bekymringer for offentlig sektor, spesielt knyttet til sikkerhet. Han våget seg også på en “hårete spådom”: Om fem år er det ikke lenger servere i offentlig sektor. – Og den største bekymringen da blir selvsagt: Hva skal vi da gjøre med all plassen i serverrommene?

Magnus Andersen fra selskapet Podcastmachine fortalte om hvordan selskapet hans er helt “sky-basert”. De har ikke LAN, ingen servere – alt de gjør er basert på ulike cloud computing-tjenester. På den måten har de hatt svært lave oppstartskostnader, og kan skalere løsningene sine etter hvert som de får mer kunder.

Det siste innlegget inspirerte meg til å tenke på om ikke Teknologirådet kunne flytte alt vi har over i “skyen”. Vi begynner nemlig å få ganske gammel både programvare og maskinvare, og har fått beskjed fra IT-leverandøren vår om at det er på tide å skifte ut den gamle serveren. Men hvorfor skal vi det egentlig? Kanskje det finnes like gode – og mye billigere – tjenester for kontorstøtteapplikasjoner, filserver og kalender/e-post i skyen? Og stort mer bruker vi i grunnen ikke. Dessuten er vi et av få offentlige organer som ikke driver saksbehandling eller håndterer hemmelige eller personsensitive data.

Dersom noen har erfaringer med overgang fra tradisjonell IT-drift til “skyen”, eller bare har gode forslag, så er vi veldig interessert. Og når vi eventuelt kommer i gang med en flytting til skyen skal jeg selvsagt holde dere oppdatert.

Twitter + GoogleMaps = sant

trendsmap

Jeg har nettopp oppdaget Trendsmap – en veldig bra mashup av twitter og Google maps. Her samles ord fra twitter-oppdateringer over hele verden og plasseres på kartet. Jo mer brukt et ord er, jo større og tydeligere fremstår det på kartet, noe som gjør at dette blir en morsom måte å følge med på hva det snakkes og tvitres om rundt omkring.

I dag tvitrer for eksempel mange i Sør-Afrika om den enorme haien som drepte en svømmer på tirsdag, mens på New Zealand har Muse og Lily Allen varmet opp til konsert i morgen med et slag cricket.

Den store saken i dag er likevel jordskjelvet på Haiti. I USA er det mest brukte twitter-ordet “90999”, som er det amerikanske Røde Kors sitt nummer for å donere penger til jordskjelvofrene pr. sms. Andre ord som “haiti”, “nurse” og “disaster” viser at det er stort engasjement for denne saken over hele verden.

Jeg har tidligere skrevet om Twitterpanikk, og hvordan rykter på Twitter kan spre seg utrolig fort. Etter en hendelse som jordskjelvet på Haiti er det likevel fint å se hvordan internett og Twitter kan være en svært effektiv kanal for å spre informasjon om hva som har skjedd og hvordan man på en enkel måte kan bidra. Amerikanske Røde Kors opplyser at de allerede har fått inn over en million dollar gjennom sms-donasjoner.

Privatlivet er ikke det det en gang var

Facebook

Facebook ble født i 2004 og i dag er 2.2 millioner nordmenn medlemmer av nettsamfunnet. Populariteten til sosiale nettsamfunn betyr at folk ikke lenger forventer å ha et privatliv, i følge Facebook-gründer Mark Zuckerberg.

Det er ikke lengre en tre år siden det kún var spesielt interesserte som kodet seg frem til å lage en nettside og publiserte feriebildene sine på nett. I 2010 legger vi ut bildene fra gårsdagens skitur eller helgas fest som om vi aldri har gjort annet.

Zuckerberg mener at privatlivet ikke lenger er en sosial norm. ”Folk har ikke bare blitt veldig komfortabel med å dele personlig informasjon, men også mer åpent og med flere folk. Denne sosiale normen har utviklet seg over tid.”

Jeg er enig med Zuckerberg i at hva vi ser på som privat har endret seg. Teknologien har bidratt til at å twittre om alt fra middagslaging og snøforhold har gått fra å være noe man diskuterte med en håndfull mennesker rundt deg, til å kringkaste disse hverdagslige betraktningene til hele verden (eller alle som følger deg på Twitter i hvert fall…). Jeg syns dette er et interessant fenomen og vi har ikke helt funnet ut av hvor grensene går for hva vi deler og hvem vi deler det med. Siste nytt er eldrebølgen på Facebook som helt sikkert påvirker facebookaktiviteten til de yngre brukerne.

Ikke like imponert er jeg over Zuckerbergs argument at fordi folk er blitt mer glad i å dele informasjon om seg selv så er det helt ok at Facebook firer på personvernet til brukerne. Facebook fikk mye pepper før jul for endringer i personverninnstillingene. Opplysninger som man tidligere kunne kontrollere er nå «offentlig informasjon». Det gjelder blant annet navn, profilbilde, kjønn og gruppetilhørighet. Det norske Forbrukerrådet er sterkt krititisk til Facebook, som de mener tvinger brukerne til å gi fra seg retten til å bestemme over egne personopplysninger.

Oversikt over personvern- og sikkerhetsinnstillinger på ulike nettsamfunn. www.forbrukerportalen.no

Vi deler mer informasjon om oss selv enn før, men det betyr ikke at vi ikke ønsker kontroll over den informasjonen vi legger ut. Jeg er ikke komfortabel med at Facebook eier rettighetene til bildene jeg legger ut på Facebook, dessuten ønsker jeg selv å bestemme hvem som ser hvilken informasjon om meg.

Datalagringsdirektivet har fått egen blogg!

Saken forklart: Datalagringsdirektivet

Samferdselsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Justisdepartementet sendte i dag Datalagringsdirektivet (dvs mulig implementering av direktivet i Norge) ut på høring.

Høringsdokumentet finnes her.

I tillegg til den tradisjonelle høringen, har de opprettet en egen blogg for direktivet, hvor det er åpent for alle som vil å kommentere og å komme med innspill.

Det blir spennende å følge debatten på bloggen – både for debattens egen skyld, men ikke minst for å se hvordan dette fungerer som kanal i forbindelse med en slik høring. Når man inviterer folk til å å komme med innspill, må man jo også ta seg tid til å behandle dem, og jeg er spent på f.eks hvilken status Samferdselsdepartementet har tenkt å gi disse innspillene. Hvordan skal de vurderes i forhold til de mer tradisjonelle høringssvarene? Departementet har valgt en plattform hvor man kan være anonym når man kommer med innspill – hvordan vil det påvirke debatten? Og vil bloggen kunne konkurrere med alle de andre arenaene hvor direktivet allerede diskuteres, for eksempel nettavisene?

Jeg vil uansett oppfordre alle som har en mening om saken til å engasjere seg – elektronisk eller analogt – slik at departementene og politikerne på Stortinget får best mulig beslutningsgrunnlag før saken skal behandles. Og for de som trenger et lite “krasj-kurs” i Datalagrinsdirektivet og synes et 60-siders høringsnotat er mye å gi seg i kast med, kan jeg anbefale Teknologirådets 2-siders saken forklart.

Høringsfristen er forøvrig 12. april.

Storbritannia innfører klimamerking

Food 2030

Klimamerking av matvarer skal hjelpe briter å ta fornuftige klimavalg i butikken. Britiske myndigheter lanserte denne uken strategien Food 2030. Strategien går ut på å sikre en trygg og bærekraftig matvareforsyning de neste 20 årene.

Matminister Hilary Benn uttalte at “Vi vet at konsekvensene av måten vi produserer og tilbereder mat ikke er bærekraftig for jorda og for oss selv. Det er utfordringer for alle som er involvert i matproduksjon, fra primærproduksjon til å håndtere matavfall.” Benn mener at forbrukere kan bruke sin kjøpekraft til å få en mer klimavennlig matproduksjon, på samme måte om britiske forbrukere har presset frem en rask utvikling av etisk mat og egg fra frittgående høns det siste tiåret.

“Etter hvert vil vi se mer informasjon om hvordan ting er produsert og hvor stor klimabelastningen er”, mener Benn. Ministeren sier at verden fremdeles er i prosessen med å lære hvordan vi mest effektivt kan kommunisere slik informasjon. Det britiske Carbon Trust har i samarbeid med en av verdens største dagligvarekjeder Tesco allerede klimamerket en rekke produkter.

”Er dette eplet fra New Zealand mer klimavennlig enn bananen fra Costa Rica?” Vi vet at rotfrukt har lavere klimabelastning enn rødt kjøtt. Men vi vet også at tomater fra Marokko kan være mer klimavennlige enn tomater fra drivhus i Norge. Å handle klimavennlig er ikke alltid like lett. Det nye britiske merket vil vise klimasporet til den enkelte matvare i tillegg til opprinnelsesland og dyrevelferd.

Miljøorganisasjoner har uttalt seg kritisk til at en slik merkeordning er frivillig og etterlyser lovpålagte tiltak for å få ned utslipp fra matsektoren. Britiske myndigheter har ikke varslet obligatoriske tiltak eller avgifter, men mulig det er neste steg for å få ned ustlippene i sektoren?

Les mer om Teknologirådets anbefalinger om klimasporing og merking i Norge , og om klimabelastningen til mat.

Veien til fremtidens bilpark

Chevrolet Volt

Det heter seg at det er vanskelig å spå – og særlig om fremtiden. Jeg tror likevel ikke jeg tar munnen for full om jeg påstår at bilparken i 2030 – for ikke å si i 2050 – vil se radikalt annerledes ut enn den vi har i dag.

Biler med forbrenningsmotor som går på fossil diesel eller bensin vil være erstattet av biler med andre teknologier. Utviklingen er allerede i gang, og til høsten kommer plug-in hybriden Volt fra General Motors. Omtrent samtidig lanseres el-bilen Leaf fra Nissan, med en rekkevidde på 160 km på én ladning. På lenger sikt vil kanskje hydrogenbilen ta over, selv om det krever store investeringer i nødvendig infrastruktur.

Men, det vil ta år før de nye teknologiene er så utbredt at de dominerer markedet og bilparken. En hovedutfordring er derfor å få oss alle til å velge så energieffektive biler som mulig når vi kjøper ny bil. Allerede i dag kan man kjøpe biler med forbrenningsmotor som også i 2020 vil vurderes som relativt energieffektive. Et eksempel er VW Polo Blue motion med et utslipp på kun 86 gram C02 per kilometer. Et annet eksempel er Volvo V70 DRIVe, en stasjonsvogn med utslipp på 129 gram C02 per kilometer.

Noen vil kanskje hevde at slike biler enten er for små eller har for liten motor i forhold til det vi mener er nødvendig for å leve moderne liv med stor mobilitet. Tar vi klimautfordringene på alvor spørs det imidlertid om vi ikke bør revurdere hvor sterke motorer og store biler vi stengt tatt trenger.

For norske myndigheter er utfordringen hvor kraftig de ønsker å bruke engangsavgiften og andre avgiftsvirkemidler for å ”tvinge” oss i riktig retning når vi kjøper ny bil. Dette er noen av de problemstillinger Teknologirådet tok opp i prosjektet Utslippsreduksjoner fra personbilparken. Vi vil i løpet av få uker arrangere et åpent møte om utfordringene ved å redusere klimagassutslippene fra personbilparken. Følg med på våre nettsider for mer informasjon om tidspunkt.

Det endelige beviset...

Jeg har tidligere nevnt at Teknologirådet har startet et prosjekt for å vurdere hvordan vi best mulig skal gjøre offentlige data tilgjengelig i Norge. Et viktig aspekt ved dette er selvsagt også å vurdere hvilke data som bør bli tilgjengelige. Her er personvern en viktig faktor.

I arbeidet med prosjektet har jeg lest meg gjennom en god del dokumenter som har å gjøre med offentlighetsloven, gjenbruksdirektivet, Norge digitalt mm. For å få en bedre forståelse av hva som oppfattes som privat eller personlig i norsk forvaltning, begynte jeg å lese et ganske ferskt dokument fra Fornyingsdepartementet om regler for taushetsplikt knyttet til journalføring og arkivering. Og det er mye å tenke på:

For det tredje er det lovføresegner som fastset teieplikt for tilsette i offentleg forvaltning (forvaltningsrelatert teieplikt), og som vernar private interesser. Dei viktigaste reglane i denne gruppa er føresegnene i forvaltningslova §§ 13 til 13 e. Føresegnene i forvaltningslova §§ 13 til 13 e gjeld for alle som utfører teneste eller arbeid for eit forvaltningsorgan, med mindre det er gjeve særreglar i lov eller forskrift. Det finst mange slike særreglar.

Ikke akkurat oppkvikkende lesning, med andre ord. Men heldigvis dukker det opp gullkorn der man minst venter det. Og midt inni alle reglene og retninslinjene fant jeg plutselig det endelige beviset på at hjernene til jurister og ingeniører er helt forskjellig skrudd sammen:

Det må legges til grunn at plikten til å arkivere et organinternt dokument inntrer når
dokumentet er opprettet. Et organinternt dokument er opprettet når det er ferdigstilt

I rest my case.

Tidlig krøkes

Etter den mislykkede terroraksjonen i USA i juleferien, hvor en person greide å smugle med seg eksplosiver i trusa, er nakenmaskinen igjen blitt aktuell. VG kan informere oss om hvilke flyplasser i utlandet som allerede har nakenmaskiner, men at Avinor foreløpig ser an behovet i Norge.

Vi vet at det er viktig å ikke bli hengende etter den teknologiske utviklingen, og ikke minst er det viktig å gi barna et forsprang – slik at de ikke blir seende ut som idioter den dagen de skal ut på sin første flytur.

Med en sikkerhetskontroll fra Playmobil kan du veilede barnet ditt trygt igjennom rutinene, og sikre at det ikke er din pode som gråtende må forlate skumgummisverdet sitt i sikkerhetskontrollen (selvopplevd på Flesland), eller glemmer å ta av seg skoene (selv om det visstnok ikke er mulig å ta av skoene på de små konstant smilende plastdukkene).

PS.
Jeg beklager at dette åpenbart geniale julegavetipset kommer litt sent – både i forhold til julehandelen, men ikke minst i forhold til at Playmobil sluttet å produsere settet i 2007 (det er fortsatt tilgjengelig i diverse nettbutikker). Vi kan imidlertid håpe at de kjenner sin besøkelsestid og umiddelbart setter i gang utviklingen av en liten “nakenmaskin” i hardplast. Vi vil jo nødig se ut som duster neste gang vi skal hjem fra Amsterdam?

“Gammeldags” sikkerhetskontroll — Foto: Playmobil