Viser arkivet for desember, 2009

God nano-jul!

Forskere ved National Physical Laboratory i England har laget det som må være verdens minste snømann:

Les mer om hvordan snømannen er konstruert her.

Fiks klimaet!

Norske ungdommer over hele landet har i høst gjennomført klimatoppmøter i sine klasserom. De har gått inn i rollene til Kina, USA, Mosambik og Greenpeace og arbeidet frem løsninger på de globale klimaproblemene. Ungdommene har også gitt klare anbefalinger til miljøvernminister Erik Solheim om at verden er nødt til å løse klimakrisen. NÅ!

”Vi, som ungdommer, vil at dere skal tenke på vår fremtid. Hvis ikke dere finner en løsning på klimaproblemene nå, vil dere dytte et enda større og muligens uløselige problem over på oss om noen år. Vi ungdommer er verdens fremtid, men vi har ingen fremtid hvis ikke dere redder verden.”

Elever ved Sandefjord videregående skole i Vestfold gir klar beskjed til Erik Solheim om hva som står på spill.

Her er noen av de andre rådene fra skoleelevene:

1 STB ved U Phils videregående skole i Bergen mener at for å få en ny avtale på plass er det viktig å skape økonomisk vekst i utviklingslandene og samtidig prøve å redusere klimagassutslipp der ved overføring av grønn teknologi. For det andre må industrilandene redusere sine egne utslipp betraktelig.

9A ved Midtre Gauldal ungdomsskole i Sør-Trøndelag mener at industriland må gå foran som gode eksempler og kutte 25-40 % av sine utslipp. De må utvikle mer miljøvennlige energikilder, og dele teknologien de utvikler med overgangs- og utviklingsland.

10 A ved Sørreisa Sentralskole i Troms mener at alle industriland må redusere sine utslipp med minst 25 %. Overgangsland bør ta ansvar for ikke å få betydelig større utslipp selv om de utvikler seg. Rike land bør gjøre det de kan for å hjelpe U-land hvis mulig. U-landene oppfordres til å gjøre det de kan uten at de har noe konkret ansvar. Norge og industrilandene bør dele grønn teknologi, men likevel først og fremst tenke på seg selv i denne sammenhengen.

“Klimatoppmøte i skolen” er et rollespill for ungdomstrinnet og Vg1 der elevene simulerer et klimatoppmøte. Elevene setter seg inn i situasjonen for parter som Brasil, Kina, USA, Maldivene, Norge og Greenpeace, og må forhandle fram en løsning på klimaproblemet.

Du kan lese mer om hva elevene forhandlet seg frem til på de fire spørsmålene de har tatt stilling til og se flere anbefalinger på Teknologirådets nettside. Selve undervisningsopplegget finner du på www.klimamøte.no

Zip it, block it, flag it

Britisk nettstrategi

En koalisjon mellom myndigheter, mediebedrifter og frivillige organisasjoner lanserte denne uken Storbritannias første strategi for barns sikkerhet på nett. Strategien heter Click Clever Click Safe og fra september 2011 vil nettsikkerhet være en obligatorisk del av den britiske læreplanen fra barna er fem år.

Statsminister Gordon Brown ønsker at nettsikkerhet blant unge skal være like innøvd som å se seg til høyre og venstre før de går over veien:

“Today we are launching our online version of the ‘green cross code’. We hope that ‘zip it, block it, flag it’ will become as familiar to this generation as ‘stop, look, listen’ did to the last.”

“Zip, it, block it, flag it” er en ”digital kode” som lanseres i februar og er del av nettsikkerhetstrategien. Den digitale koden er rettet mot mediebedrifter, skoler, foreldre for å gjøre barns ferdsel på nett mer sikker. Britiske myndigheter har investert to millioner pund i prosjektet.

Alle norske barn og unge har tilgang til internett og flertallet bruker internett hver dag. Barna bruker nå mer tid på internett enn de gjør på TV. Sammen med Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet har Teknologirådet kampanjen Du bestemmer som handler om personvern, mobbing og sikkerhet på nett. Kampanjen finnes i to versjoner for aldersgruppene 9 til 13 og 13 til 17.

Debutalderen på internett går stadig nedover, kanskje burde slike kampanjer starte allerede i barnehagealder også i Norge?

Obamas klimajoker

”High risk – high reward”. Det er stikkordene for Obama-administrasjonens satsing på ny klima- og energiteknologi. Oppskriften skal være den samme som ble brukt for å utvikle Internett og GPS.

For et par uker siden var jeg på EPTA konferansen i parlamentet i London. Der møtte jeg demokraten Bart Gordon fra Tennessee. ”Flash” Gordon er ikke bare kongressens raskeste på 3 miles , han leder også Forsknings- og teknologikomiteen i Representantenes hus

Jeg benyttet sjansen til å spørre chairman Gordon om hvilken sak som har vært den viktigste for komiteen hans etter at Obama tok over. Responsen var kontant: ”ARPA-E – it can be a real game changer”.

ARPA-E står for Advanced Research Projects Agency – Energy_, og skal finansiere forsknings- og utviklingsprosjekter som er “utenfor boksen”, og dermed for risikable for andre. Ambisjonene10.26.09.pdf er store: ARPA-E skal være en bro over til den nye, grønne økonomien, med økt energisikkerhet, lavere klimagassutslipp og stor konkurransekraft for amerikansk næringsliv.

415 millioner dollar ble bevilget i krisepakken i februar, og tanken er at den årlige potten skal ligge på rundt 1 milliard dollar.

Obamas energiminister Steven Chu er uten tvil en kompetent mann. I likhet med sjefen er han nobelprisvinner (i fysikk), og i tillegg tidligere leder for Lawrence Berkely National Lab i California. En viktig tanke bak ARPA-E er at initiativet ikke skal forsvinne i byråkratiet i Department of Energy, men være et hurtigvirkende og fleksibelt redskap for Dr. Chu:
* ARPA-E skal være en uavhengig enhet innenfor DOE, med flat, ubyråkratisk struktur. Direktøren rapporterer direkte til energiminister Chu
* Mulighet til å rekruttere “the best and the brightest” for 3-5 år med konkurransedyktig lønn
* Og sist, men ikke minst, noe som bør siteres på amerikansk:

ARPA-E Program Managers are given extraordinary autonomy and resources to pursue high-risk technological pathways, quickly assemble research teams to “crash” on projects, and start and stop projects based on performance and relevance. ARPA-E projects will not be subject to the traditional peer-review system.

Altså full frihet til å kjøre på med full gass, for å bruke en litt klimauvennlig metafor.

Første utdeling på $ 151 millioner dollar ble gjennomført i oktober, etter utlysning i april. ARPA-E ba først om korte konseptutkast, og fikk inn 3600 forslag. 300 ble bedt om å levere søknader, og 37 av disse endte opp med støtte på i gjennomsnitt 4 millioner dollar hver.

Mottakerne dekker de fleste områdene for cutting edge ”grønn” teknologi, som nanoteknologi for batterier, karbonfangst ved hjelp av syntetiske enzymer, bakterieproduksjon av biodrivstoff, en innovativ drill for jordvarme og nye krystaller for lavkost LED-belysning.

Det store spørsmålet er naturligvis: Vil det monne? Nesten halvparten av mottakerne er mindre bedrifter, og for dem kan dette opplagt være viktig. Men vil de kunne overleve en markedsintroduksjon uten en høyere pris på karbon?

Neppe. Derfor forutsetter ARPA-E også at kongressen til våren vedtar den amerikanske klimaloven, som innfører handel med et begrenset antall klimakvoter. Superteknologen Stephen Chu trenger altså hjelp fra andre politikkområder.

Men drømmen om en tekno-fix for klimakrisen lever. Mest grunn til optimisme gir ARPA-E sin forgjenger, nemlig DARPA. Aldri hørt om DARPA?

Defence Advanced Research Projects Agency er den mest legendariske amerikanske forskningssatsingen ved siden av NASA og Manhattan-prosjektet. DARPA (opprinnelig ARPA), ble opprettet som en respons på Sputnik-krisen i 1958, da amerikanerne forstod at Sovjetunionen bokstavelig talt var kommet mye lengre i romkappløpet. Som de selv sier det:

Today, DARPA’s mission is still to prevent technological surprise to the US, but also to create technological surprise for our enemies.

Teknologiske overraskelser, altså! Og det har sannelig DARPA levert. På institusjonens CV står sentrale bidrag til utviklingen av Internett, GPS og stealth-teknologi. Alt med henvisning til ubyråkratiske, fleksible, tverrfaglige, elitistiske og godt finansierte satsinger a la ARPA-E.

La oss håpe gjennombruddene kommer like hurtig som Bart ”Flash” Gordon løper.