Viser arkivet for november, 2009

Ikke gå for sølv

I nettavisene i går fant jeg oppslag om at flaskevann med kolloidalt sølv nå er på full fart inn på det norske markedet. Det er både skadelig, uansvarlig og ulovlig.

Jeg skal innrømme at dette fenomenet kanskje er for eksentrisk til å fortjene oppmerksomhet. Men for alt jeg vet finnes det kanskje mange eksentrikere der ute? Dessuten inngår fenomenet i en bredere strømning i tiden der bruken av sølv til antibakterielle formål tiltar uten at vi vet konsekvensene.

Ifølge Dagbladet markedsføres sølvvannet med påstand om at det ”uskadeliggjør alle typer virus, bakterier og sopp”. Jeg er usikker på hva som ligger i begrepet ”uskadeliggjør”, men det er nok hold i at slike produkter har en effekt på bakterier. Inkludert alle de nyttige bakteriene vi har i tarmen og som hjelper oss med fordøyelsen.

Sølv er et fremmedelement i kroppen uten noen anerkjent verdi som næringsstoff. Derimot er det kjent at ioner og ørsmå nanopartikler av sølv har en bakteriehemmende effekt. Denne effekten er nyttig for sterile formål, som på et sykehus.

Sammenliknet med andre antibakterielle midler som for eksempel antibiotika, har sølv noen klare ulemper – især at det er svært lite spesifikt, det virker både på våre venner og fiender. Det har også noen fordeler – især at det ikke brytes ned, men kan levere sin antibakterielle effekt lenge. Dette er nyttig for å hindre bakterievekst når man f.eks. opererer implantater inn i kroppen.

Uansvarlig og skadelig
Vi har de siste årene observert at sølv er tilført som antibakterielt middel i flere produkter som plaster, sokker og kjøleskap. Vi er bekymret for de samlede og langsiktige virkningene i miljøet. Sølv hemmer ikke bare bakterier, men er også skadelig for vannlevende dyr og planter. Det at sølv ikke brytes ned bør i seg selv mane til varsomhet, det innebærer nemlig at det kan hope seg opp og problemene vil øke.

Dessuten er utstrakt bruk av antibakterielt sølv uansvarlig fordi det kan fremskynde utvikling av resistens og dermed frarøve oss dette alternativet når vi virkelig trenger det.

Utover dette har vi ikke vært bekymret for helseeffekter – ikke før nå. Som vi sier om bruk av sølv på våre nettsider om nanoteknologi

Effekter på pattedyr er kun vist ved høy og kronisk eksponering, heriblant for mennesker som er yrkesmessig eksponert eller bruker sølvoppløsninger i den mening at det gir helsegevinst.

Den fremste helseulempen ser ut til å være at huden og håret blir blåfarget. Men i litteraturen finnes også antydninger til at sølv har innvirket på nervesystemet. Og til de som er fristet av ideen om at sølv er et alternativ til influensavaksine så rimer det i alle fall dårlig at et stoff som virker på både bakterier, virus, sopp og kreftceller skulle være en boost for immunforsvaret.

Noen varianter er dårlig kjent
Amerikanske myndigheter lister opp flere varianter av sølv som de har kommet over i slike preparater: “colloidal silver” (små partikler av sølv suspendert i vann), “ionic silver” (ladete sølvatomer oppløst i vann), og “silver protein” (???).

Enkelte av disse, som sølv på ioneform, er nokså godt kjent. Trolig vil også mye sølv som tilføres som kolloider løse seg opp til ioner. Dersom slike kolloider derimot er stabile, kvalifiserer de for å kalles nanopartikler. Her oppstår en tilleggsbekymring fordi slike nanopartikler er svært dårlig undersøkt. Det finnes studier som antyder at når metaller er på partikkelform er de mer skadelige enn i ioneform.

Ulovlig
I en kommentar til påstandene om produktets effekter sier en kilde i legemiddelverket at produktet hører inn under legemiddelloven. For å markedsføre legemidler må man først innhente nødvendig godkjenning. Rimeligvis sitter den langt inne.

Og til den som vil prøve seg – det skulle heller ikke være mulig å omgå lovgivningen ved å relansere slike produkter som kosttilskudd. For at det skulle kvalifisere må det nemlig være anerkjent å ha en ernæringsmessig effekt, og der er vi ikke.

Å bruke slikt sølvvann til å behandle sokker er nok derimot fortsatt lov. Så da får vi bare håpe prisen alene er avskrekkende nok.

Den som ønsker å lese mer om bruk og effekt av sølv finner en rekke referanser her.

Tenk på Laika i verdensrommet

Eksempel på hund i verdensrommet

Av og til – når man har det vondt og vanskelig – kan det være en trøst å vite at noen har det verre.

I Storbritannia jobber de med et nytt lovforslag som får den norske implementeringen av datalagringsdirektivet til å virke personvernvennlig i sammenligning. (OK, så vet vi ikke hvordan det vil bli implementert i Norge ennå, men presentasjonen fra Justisdepartementet på et åpent møte i fjor gir i hvert fall en pekepinn.)

Her er Telegraph.co.uk sin gjengivelse av det britiske forslaget:

All telecoms companies and internet service providers will be required by law to keep a record of every customer’s personal communications, showing who they are contacting, when, where and which websites they are visiting.

Despite widespread opposition over Britain’s growing surveillance society, 653 public bodies will be given access to the confidential information, including police, local councils, the Financial Services Authority, the Ambulance Service, fire authorities and even prison governors.

They will not require the permission of a judge or a magistrate to access the information, but simply the authorisation of a senior police officer or the equivalent of a deputy head of department at a local authority.

(Hele artikkelen finner du her )

Man måste hela tiden jamföra, som Ingemar sier i Lasse Hällstroms nydelige film.

Kart til folket!

Faksimile fra Statens kartverk

Statens kartverk åpner nå tilgangen til de digitale kartene sine. Fra 1. desember kan man ta i bruk oppdaterte kart fra kartverket til personlig bruk.

VG skriver i sin artikkel at du må være en privatperson eller en ideell forening for å bruke kartene, men jeg kan ikke se at dette er tilfellet. Så vidt jeg kan se ut fra vilkårene, så kan hvem som helst bruke kartene i sine applikasjoner, men det må være en tjeneste som er rettet mot personlige brukere. Slik jeg tolker det, betyr det at du kan bruke kartene til mashups og webapplikasjoner, men ikke for eksempel til en navigasjonsapplikasjon for kommersiell skipsfart.

NRK beta spekulerer også på dette i sin artikkel om saken.

Jeg regner med at det vil dukke opp både mer informasjon og flere tolkninger etter hvert.

Fred på Facebook

Fred

Facebook har akkurat lansert et fredsinitiativ. Ideen er at “ved å la mennesker med ulik bakgrunn på en enkel måte komme i kontakt med hverandre og dele ideer kan vi redusere konflikter i verden.” Det høres fryktelig naïvt ut, men samtidig virker ideen med et ekteskap mellom teknologi som legger til rette for dialog på den ene siden og fred på den andre forlokkende.

Det hadde jo vært fantastisk hvis teknologi som gjør det irrelevant hvor i verden du geografisk befinner deg for å delta i en dialog og i et fellesskap kan bidra til solidaritet og fred. Samtidig er slik teknologi et nyttig verktøy med folk med motsatt hensikt. Rundt 80 000 har meldt seg inn i en gruppe for de som hater Israel – kanskje ikke det beste utgangspunktet for en fredsdialog? Hva lærer vi av det? Jo, teknologien er det vi gjør den til.

Uansett, Facebook har laget to funksjoner for fred. Den første er en oversikt over facebook-vennskap mellom folk med ulik religion, land og politisk retning. Her kan for eksempel følge utviklingen i vennskap mellom facebookere i India og Pakistan fra dag til dag.

Den andre funksjonen er en daglig undersøkelse som hver dag spør om folk tror at det blir fred på jorden innen 50 år. Facebookere fra USA har liten tro på at det skal bli fred. Bare 9 % lever i håpet. Colombianske facebookere er derimot langt mer optimistiske. Hele 34 % tror at dette er mulig.