Skattelistene. Igjen.

Da er det 2 uker siden skattelistene ble offentliggjort, og jeg regner med at de fleste av dere nå har full kontroll på naboer, idrettskjendiser og klassekameratene fra ungdomsskolen (via Facebook, så klart). Ikke? Har du heller ikke plottet inn de rikeste vennene dine på kartet i VGs skattelisteapp, sier du? Da bør du skynde deg, for om et år kan det være for sent…

I Januar i år diskuterte Finanskomiteen på Stortinget om offentliggjøring av skattelistene skulle forbys. Det ble ikke flertall i komiteen for et slikt forbud, men i prosessen skjedde det noe interessant: Flere av komitemedlemmene uttrykte bekymring for måten skattelistene offentliggjøres på, og ba Finansdepartementet se på alternative løsninger. Denne bekymringen har også blitt gjentatt nå i høst.

Teknologirådet har vært opptatt av personvern lenge, og vi bidro i debatten gjennom å peke på hvordan den teknologiske utviklingen har endret proporsjonaliteten mellom åpenhet rundt skattesystemet på den ene siden, og personvernet på den andre. Konklusjonen vår var (fra vårt notat til komiteen):

Internettpublisering av skattelistene har ført til at de brukes utover den opprinnelige intensjonen med offentliggjøring, for eksempel i søk og sammenstillinger av data. I tillegg dukker skatteinformasjon opp i stadig flere kanaler, slik som sosiale medier og på mobile plattformer.

Til sammen medfører dette en endring i proporsjonaliteten hvor personvernet er svekket. Det er all grunn til å anta at dette er en utvikling som bare vil fortsette i personvernets disfavør. Det er derfor vår oppfatning at det er på tide å vurdere om ordningen skal bestå, og eventuelt i hvilken form.

Mange legger ut mye informasjon om seg selv frivillig på nett. Men selv for de som ikke er aktive bloggere, Facebook-brukere eller nettdebattanter kan man få et ganske godt bilde av hvem de er gjennom å koble sammen data fra skattelister, registre over eiendom, gule sider, resultatlister fra idrettsarrangementer og evt. koblinger til virksomheter som er registrert i Brønnøysund. I motsetning til informasjon den enkelte frivillig velger å legge ut på nett, er man
pliktig å innberette opplysninger om inntekter og formue til myndighetene. Dette er personlig informasjon som legges ut på internett utenfor den enkeltes kontroll.

Det er derfor positivt at Skatteetaten nå har sendt et brev til Finansdepartementet der de nettopp foreslår alternative måter å offentliggjøre skattelistene på. En av bekymringene vi luftet i vårt innspill gikk på muligheten for å greie å holde informasjonen vekk fra det åpne nettet. Vi pekte blant annet på:

Dersom pressen får skattelistene i elektronisk form, er det vanskelig å se for seg at de ikke vil finne veien ut på nett. Dersom dataene legges på en server i utlandet, vil de være utenfor norsk jurisdiksjon.

I 2004, da skattelistene kun var tilgjengelig gjennom enkeltsøk hos skatteetaten, greide
likevel Nettavisen å omgå flere av begrensningene gjennom å bygge sine egne søkegrensesnitt oppå Skatteetaten. De registrerte også data om de rikeste skatteyterne, og gjorde disse dataene søkbare på sine sider.

Dersom skattelistene kun legges ut på papir, kan man tenke seg at listene kan fotograferes og siden maskinleses eller registreres manuelt. Slike data vil være lett tilgjengelige for norske nettbrukere selv om de legges på en server utenfor norsk jurisdiksjon.

Skatteetaten skisserer løsninger på disse utfordringene i sitt brev – blant annet ønsker de å gå over til kundeterminaler i stedet for papirlister på ligningskontorene, og de ønsker sanksjoner mot nettaviser som misbruker dataene de får oversendt.

Jeg synes den løsningen Skatteetaten nå foreslår for Finansdepartementet høres fornuftig ut, og støtter dem i deres håp om at nye skattesøk kan være på plass til neste år. Selv om det betyr at jeg ikke lenger får vite akkurat hvor mange meter motorvei som kan bygges for mine skattepenger.

Vist 261 ganger. Følges av 1 person.