Nanopartikler i norsk arbeidsliv

I går lanserte Arbeidstilsynet rapporten fra sin kartlegging av nanomaterialer i norsk arbeidsliv. Av 162 virksomheter som ga respons, svarte 27 at de har befatning med nanomaterialer. Kun tre av disse er produksjonsbedrifter hvor dermed nanomaterialer spiller en prominent rolle. I andre deler av næringslivet frister nok nanomaterialene en anonym tilværelse og det kan finnes store mørketall.

Seks av de 27 som oppgir bruk av nanomaterialer er aktører i bilbransjen som benytter seg av bilpleiemidler med nanomaterialer. De resterende 18 virksomhetene er aktører innen forskning og utvikling som foretar studier og ikke storskala anvendelse.

Beskjeden produksjon
Bakgrunnen for undersøkelsen er spørsmål om nanomaterialer kan utgjøre et arbeidsmiljøproblem. Det er derfor særlig prisverdig at Norsk Industri og Norsk Bilbransjeforbund har deltatt og spredt undersøkelsen i sine nettverk, og resultatene må leses i lys av det.

Selv med Norsk Industris aktive bidrag til kartleggingen fant man ikke mer enn tre produksjonsbedrifter. Selv om vi må ta høyde for at enkelte bedrifter ble ignorert eller selv ignorerte undersøkelsen, må vi kunne konkludere at produksjonen av nanomaterialer her i landet er temmelig konsentrert.

Overflatebehandling peker seg ut
Om vi ikke hevder oss på produksjonssida viser rapporten at nanoteknologien likevel finner veien lenger ned i verdikjedene, til bilbransjen. Nanomaterialer brukt i bilpleie og pulverlakkering kan innebære høy eksponering, og kan derfor fortjene ytterligere omtanke i arbeidsmiljøsammenheng.

Funnene fra bilbransjen er imidlertid interessante også av andre grunner. Vi vet at nanomaterialer ikke bare brukes i bilpleie, men også i annen slags overflatebehandling, maling og impregnering. At slike bransjer er fraværende i undersøkelsen skyldes trolig ikke fravær av nanoteknologi, men snarere fravær av en innpisker på linje med bilbransjeforbundet.

En annen faktor er at for aktører nede i verdikjedene er det langt fra enkelt å identifisere om man faktisk benytter seg av nanomaterialer. Noen ganger brukes begrepet i overkant kreativt, andre ganger brukes nanoteknologien helt upåaktet.

Anonymt krydder
Et mulig eksempel på nanomaterialers anonyme tilværelse er Icopals nye Noxite takbelegg. Det er belagt med titandioksid som ved hjelp av energien i UV-lys skal bryte ned NOx-molekyler i lufta. Uten at produsenten omtaler dette eksplisitt er slike egenskaper først og fremst kjent fra titandioksid på nanopartikkelform.

Funksjonen er kanskje forlokkende nok, men litt malurt er også på sin plass: Monner slikt egentlig mot NOx-utslippene? Mer fantasifullt er at det også skal hjelpe mot ”climatic heating”. NOx/NO2 ikke er nemlig ikke klimagasser – her har man nok forvekslet med N2O.

Mer alvorlig er det imidlertid hvis anonyme nanopartikler også bærer med seg anonyme problem. Titandioksid bryter ikke bare ned NOx, men også mye annet. Og om det er greit å ha slikt på taket, er det kanskje ikke like greit når huset skal rives.

Resultater etter et år med frivillig registrering av nanomaterialer
Rapporten fra undersøkelsen viser også noen erfaringer med den frivillige deklarasjonsordning for nanomaterialer som KLIF/Produktregisteret har innført, og som vi har omtalt her. I løpet av det første året har ordningen fanget opp 19 kjemiske produkter som inneholder nanomateriale. Typiske produkter er maling/lakk, bilpleiemidler, impregnering og spylervæske.

Problemet med å identifisere nano-produkter kan illustreres av at produktregisteret samtidig inneholder 32 produkter som inneholder ”nano” som en del av markedsnavnet. Kun tre av disse produktene er blant de 19 som frivillig er deklarert med innhold av nanomateriale. Hva er sannheten bak de resterende 29?

Svake kart i et vanskelig terreng
Teknologirådet har lenge etterlyst bedre kart over bruken av nanomaterialer slik at man kan finstille HMS-radaren. Myndighetene og bransjeaktørene skal her ha ros for gode initiativ, men nanoteknologiens anonymitet gjør oppgaven slett ikke enkel.

Bedre definisjoner og forpliktelser er trolig nødvendig for å skaffe et mer helhetlig bilde. Dagens frivillige initiativ kan være nyttig for å lære, men jeg har mest tro på det som en overgangsordning til mer forpliktende system.

Vist 279 ganger. Følges av 1 person.