Hun blogger om skilsmissen vår

Mange har latt seg opprøre over beskrivelser av virkelige, nålevende personer i kunsten – ikke minst etter at Karl Ove Knausgård begynte å dele barndomsminnene sine med det norske bokmarkedet. Men etter en fersk dom i Høyesterett kan det være fritt fram for flere som ønsker å dele minnene sine med allmennheten – også uten kunstneriske kvaliteter.

I 2007 ble det gitt ut en bygdebok med beskrivelser av livet på en gruppe småbruk på Sørlandet. I boka forteller forfatteren også om livet på sitt eget småbruk, inkludert sin egen skilsmisse. Etter utgivelsen har hans tidligere kone gått til sak for å få beskrivelsen tatt ut av boka, og saken har deretter jobbet seg oppover i rettsapparatet.

Høyesterett har valgt å gi forfatteren medhold. Dommerne har blant annet lagt vekt på konsekvensene for biografiske og historiske fremstillinger i sin alminnelighet dersom forfatteren skulle bli dømt. I gjennomgangen av saken pekes det blant annet på:

Enten man bedømmer fortellingen fra X som lokalhistorisk eller selvbiografisk, må utgangspunktet for vurderingen være at det er As egen fortelling som gjengis. Jeg-formen understreker dette subjektive elementet. Etter min oppfatning har B ikke krav på noen beskyttelse mot å bli omtalt i sin tidligere ektemanns beretning fra livet på X.

I forrige uke lanserte Datatilsynet nettstedet slettmeg.no. Her kan man få hjelp dersom det er dukket opp informasjon eller bilder på nett man opplever at krenker personvernet. Nettsiden har flere små bannere som illustrerer ulike problemer brukerne kan ha, slik som Jeg er hatet på Facebook og Hun blogger om skilsmissen vår.

Jeg hadde akkurat lest om dommen da jeg oppdaget sistnevnte banner, og det slo meg at livet på internett plutselig er blitt enda litt vanskeligere. Kanskje kan ikke Datatilsynet og Slettmeg hjelpe mannen i kampanjen sin lenger?

For hva om forfatteren av bygdeboka i stedet hadde valgt å lage en bygdeblogg om opplevelsene sine på småbruket – skilsmisse inkludert? Eller en nettside med beskrivelser fra de ulike gårdene på stedet? Ville ikke det også være As egen fortelling?

På Slettmeg får vi vite at

Hovedregelen er at ingen kan publisere personopplysninger uten frivillig, informert og uttrykkelig samtykke fra den opplysningene gjelder

unntaket er

Dersom det publiseres personopplysninger utelukkende for “kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål”

Men hva er en blogg? Er det en løpende selvbiografi som lett kunne vært utgitt i 6 bind om bare et forlag hadde vært interessert? Et opinionsdannende debattforum? Eller et kunstprosjekt? Kan den som skriver bloggen selv definere hva den skal være, eller finnes det standarder?

Det er ikke uvanlig at lovverket henger etter i forhold til den teknologiske utviklingen. Kanskje må det en rettsavgjørelse til for å fastslå i hvilken grad denne dommen har overføringsverdi til digitale medier.

Det er altså ikke sikkert du behøver å be eksen din om lov før du blogger om skilsmissen. Men det er uansett god folkeskikk å gjøre det.