Slutt på skatt på nett?

Skattelister overalt

Fredag hadde Teknologirådet (Tore og Christine) et innlegg om offentliggjøring av skattelistene på trykk på debattsidene i Dagbladet. Ettersom Dagbladet ikke har lagt innlegget ut på sine nettsider, legger jeg det ut her på Koblinger:

Norske avisredaktører føler internettrevolusjonen på kroppen. Men når det gjelder publisering av skattelistene later de som om ingenting har skjedd.

I dag skal Stortinget behandle offentliggjøringen av skattelistene i Norge. FrPs forslag om å forby offentliggjøring vil ikke bli vedtatt. Debatten er likevel interessant fordi også regjeringspartiene mener ”det bør vurderes begrensninger på hvordan pressen får tilgang til opplysningene i skattelistene."

Internett har vist seg som en ”game changer” også for skattelistene. Skattedataene ligger ikke lenger bare på ligningskontoret i tre uker – de er over alt, hele året: I nettavisene, i søkemotorene, på Facebook og mobilen.

Hovedkilden til denne flommen av skattedata er pressens tilgang til full elektronisk versjon av skattelistene. Definert av pressen som ”journalistisk virksomhet”, har søkbare skattelister i nettavisene vært unntatt fra bestemmelsene i personopplysningsloven.

Under Stortingets høring om skattelistene ga presseorganisasjonene unison støtte til dagens ordning, med henvisning til ytringsfrihet og behovet for åpenhet rundt skattesystemet. Dette ble fulgt opp i avisenes ledere i dagene som fulgte.

Informasjon fra skattelistene kan åpenbart ha en viktig funksjon, som i den såkalte “Vannverkssaken”. Men er “topplister” og skattesøk en forutsetning for å kunne drive denne formen for journalistikk?
Finanskomiteens flertall påpeker at opplysninger om inntekt og formue er av stor interesse for aktører som driver med markedsføring. Sammen med muligheten for å koble annen informasjon på nett, er dette en utfordring for personvernet.

Det er liten tvil om at personvernet blir svekket med dagens nettpublisering av skattelistene. Skattedata brukes langt utover den opprinnelige intensjonen med offentliggjøring. Finnes det løsninger som kan ivareta både personvernet og pressens behov for åpenhet?

En av utfordringene med internett er at det nesten er umulig å trekke tilbake informasjon som allerede er publisert. Dersom pressen får skattelistene i elektronisk form, er det vanskelig å se for seg at de ikke vil finne veien ut på nettet, og de vil være like tilgjengelige for norske nettbrukere selv om de ligger lagret utenfor Norge.

En aktuell løsning er anonymiserte, statistiske data. Slike data kan i tillegg inneholde informasjon om eksempelvis kjønn, fradrag eller skatteklasse. Det vil da være mulig for pressen å gjøre grundigere analyser enn med dagens ordning.

Navngitte skatteytere kan kontrolleres etter pålogging, for eksempel med MinID, men uten mulighet for å hente ut store mengder data. I 2004 greide likevel Nettavisen å omgå en lignende ordning. Det er derfor viktig å vurdere begrensninger i antall oppslag, søkekriterier, loggføring etc.

Dette er ikke en perfekt løsning, men den kan bidra til en bedre balanse i forhold til personvernet. Mange redaksjoner har uttrykt bekymring for datalagringsdirektivet – vil de være like opptatt av personvernet når det gjelder skattelistene?

Vist 192 ganger. Følges av 1 person.