Mange har latt seg opprøre over beskrivelser av virkelige, nålevende personer i kunsten – ikke minst etter at Karl Ove Knausgård begynte å dele barndomsminnene sine med det norske bokmarkedet. Men etter en fersk dom i Høyesterett kan det være fritt fram for flere som ønsker å dele minnene sine med allmennheten – også uten kunstneriske kvaliteter.
Les mer…

Fredag hadde Teknologirådet (Tore og Christine) et innlegg om offentliggjøring av skattelistene på trykk på debattsidene i Dagbladet. Ettersom Dagbladet ikke har lagt innlegget ut på sine nettsider, legger jeg det ut her på Koblinger:

Norske avisredaktører føler internettrevolusjonen på kroppen. Men når det gjelder publisering av skattelistene later de som om ingenting har skjedd.

Da åndsverkloven ble revidert forrige gang (i 2005) var det mye snakk om mp3-spillere og DRM (Digital Rights Management). Faktisk så mye at mange trodde loven het mp3-loven…

Den gangen trodde mange at DRM (eller kopisperrer på norsk) var det som skulle redde musikkbransjen fra piratene. I ettertid har bransjen stort sett gått bort fra kopisperrer, og til og med Apple har fjernet sperrene på sine iTunes-formater etter press fra forbrukerorganisasjonene.

Mange har sikkert fått med seg at den tyske forfatningsdomstolen i går la store begrensninger på den tyske implementeringen av datalagringsdirektivet. Bare pressemeldingen fra forfatningsdomstolen er på 14 tettskrevne sider på “jus-tysk” – og da tør jeg ikke tenke på hvor lang selve avgjørelsen er… Derfor har jeg vært på jakt etter gode engelske gjengivelser av dommen. Og da er lykken selvsagt å finne en tysk jurist som blogger på engelsk. Ellers er de fleste rapportene mer på overordnet nivå, og det har vært vanskelig å skjønne akkurat hva det er forfatningsdomstolen har slått ned på.

I følge Zohar Efroni er de mest interessante punktene i dommen disse:

På møtet i går om statsrådens nye digitale dagsorden prøvde vi Cover it Live for første gang. Med intens taste-innsats fra Christine fungerte det fint, og ga gode muligheter for å følge møtet selv om man ikke kunne ta turen til Bristol.

Og i samme slengen har vi fått et fyldig referat for de som vil lese i etterkant. Det finner du her.

Denne uken var jeg på Energiuka 2010, energibransjens årlige stormønstring. Konferansen fant sted mot et bakteppe der det er rettet stadig ny kritikk mot IPCC og enkelte sentrale klimaforskere. Triksing med data og bruk av anekdotisk kunnskap om bl.a. is-smelting i IPCC-rapportene er noe av det kritikken retter seg mot.

Man skulle kanskje tro at dette fikk næringslivet til å bli mindre interessert i å omstille seg til et liv i lavutslippsøkonomien og til å utvikle ny, grønn teknologi. Vel, mitt inntrykk er det ikke er tilfelle. Det synes snarer å være svært mange som mener at ”toget går nå” og da må man være på perrongen.

Noen har kanskje fått med seg at Teknologirådet har et prosjekt om tilgjengeliggjøring av offentlige data. I går hadde vi møte i ekspertgruppa, og et av temaene vi diskuterte var prising av offentlige data. Det er, som mange vet, en god del offentlige data som koster penger. I noen tilfeller kan det være forståelig fordi det er lagt opp til en forretningsmodell hvor salg av data skal finansiere virksomheten, i andre tilfeller kan det synes som om motivasjonen for å enten ønske penger for dataene, eller å ikke ville dele dem er mer ullen.

Trafikanten lar for eksempel applikasjonsutviklere lage applikasjoner av sine sanntidsdata – dersom applikasjonen ikke er kommersiell. Men det koster ikke Trafikanten mer å gi bort dataene dersom formålet er kommersielt. Begrunnelsen for å skille mellom de som ønsker å lage noe som er gratis, og de som ønsker å tjene penger, er kun at det er urettferdig om ikke Trafikanten får noe tilbake dersom noen tjener penger på deres data.

Hvordan var egentlig livet før internett? Hvordan fungerte verden uten e-post, nettbank og google? En ting jeg liker spesielt godt med internett er tjenester der brukere hjelper brukere.
Les mer…

NRK sendte nylig et innslag om hvordan roboter skal hjelpe eldre i Japan. Innslaget viste noen mer eller mindre sære konsepter som sannsynligvis må bearbeides ganske mye før de blir ønsket velkommen.

Paro er ganske annerledes robot. Den ser ut som en liten selunge, og som oppfører seg litt deretter. Den har sensorer under pelsen, og kan høre. Når du tar på den eller snakker til den beveger den seg og lager klynkelyder. Jeg har tidligere beskrevet hvordan demente pasienter kan ha stor glede av Paro. De blir roet ned, blir mindre aggressive, stopper med hvileløs vandring og blir mer kommuniserende.

Men Paro er også kontroversiell. Den får virkelig piggene ut hos mange. Noen typiske utsagn er:

Jeg har her på bloggen tidligere skrevet om plug-in hybriden Volt fra GM og el-bilen Leaf fra Nissan, som begge lanseres inneværende år. Dette er ladbare biler: de har el-motorer med batteri som kan lades gjennom et støpsel i veggen. Plug-in hybrider har i tillegg en forbrenningsmotor som går på fossilt drivstoff. Dette skiller dem fra tradisjonelle hybridbiler som bare kan tilføres energi gjennom en bensinpumpe, men hvor batteriet lades ved vanlig kjøring.

Lanseringen av de ladbare bilene kan sies å markere starten på elektrifiseringen av personbilparken. I løpet av de kommende årene vil tilbudet av ladbare biler med stor sannsynlighet øke, og stadig flere av oss vil etter hvert kjøre rundt i slike biler. Det vil både lokalmiljø og klimaet kunne profitere på.

Jeg var i Stockholm i helga. Like ved hotellet mitt lå burgerrestauranten Max. Max har regnet ut klimasporet til alle rettene på menyen. En standard burgermeny har for eksempel 1,8 kg CO2e, mens kyllingsalaten har belastet atmosfæren med 0,5 kg CO2e.

Jeg må innrømme at utslippene ikke var det som fikk førsteprioritet i mitt valg av burger den dagen (det kan kanskje se ut som om jeg gikk for den usunne løsningen…). Fikk en liten mistanke om at det samme var tilfellet for de fleste av de andre gjestene. Men jeg syns allikevel det var interessant å kunne sammenligne klimasporet til de ulike rettene. Selv om tallet i seg selv virker ganske abstrakt, var det enkelt å se at kjøttrettene hadde betydelig høyere klimabelastning enn vegetarrettene. Og rødt kjøtt var mer klimabelastende enn hvitt kjøtt (kylling).

Hvilken bil bør du velge dersom du skal kjøpe ny bil og la bilens klimaegenskaper veie tungt for valget? Alternativene er mange:

• Du kan velge en bil med en energieffektiv forbrenningsmotor. Tilbudet er ganske bra, fra småbiler med utslipp på under 90 gram CO2 per kilometer, til stasjonsvogner med utslipp på 130 gram CO2 per kilometer.
• En hybridbil kan være et alternativ, den mest kjente er antakelig Toyota Prius. Den slipper kun ut 89 gram C02 per kilometer.
• Et tredje alternativ er en flexifuelbil, som blant andre Volvo produserer. Da er du avhengig av tilgang til en pumpe som selger biodrivstoffet E85.
• Rene el-biler, som Think er også en mulighet. Utslippene kan være svært lave, avhengig av hvordan elektrisiteten de lades med er produsert. Rekkevidde og bagasjekapasitet er imidlertid ofte begrenset.

Forrige uke var jeg på en konferanse i København om Cloud Computing i offentlig sektor. Arrangørene har lagt ut alle presentasjonene her,

Det var mange spennende innlegg i løpet av dagen:

Jeg har nettopp oppdaget Trendsmap – en veldig bra mashup av twitter og Google maps. Her samles ord fra twitter-oppdateringer over hele verden og plasseres på kartet. Jo mer brukt et ord er, jo større og tydeligere fremstår det på kartet, noe som gjør at dette blir en morsom måte å følge med på hva det snakkes og tvitres om rundt omkring.

I dag tvitrer for eksempel mange i Sør-Afrika om den enorme haien som drepte en svømmer på tirsdag, mens på New Zealand har Muse og Lily Allen varmet opp til konsert i morgen med et slag cricket.

Facebook ble født i 2004 og i dag er 2.2 millioner nordmenn medlemmer av nettsamfunnet. Populariteten til sosiale nettsamfunn betyr at folk ikke lenger forventer å ha et privatliv, i følge Facebook-gründer Mark Zuckerberg.

Det er ikke lengre en tre år siden det kún var spesielt interesserte som kodet seg frem til å lage en nettside og publiserte feriebildene sine på nett. I 2010 legger vi ut bildene fra gårsdagens skitur eller helgas fest som om vi aldri har gjort annet.

Samferdselsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Justisdepartementet sendte i dag Datalagringsdirektivet (dvs mulig implementering av direktivet i Norge) ut på høring.

Høringsdokumentet finnes her.

Klimamerking av matvarer skal hjelpe briter å ta fornuftige klimavalg i butikken. Britiske myndigheter lanserte denne uken strategien Food 2030. Strategien går ut på å sikre en trygg og bærekraftig matvareforsyning de neste 20 årene.

Matminister Hilary Benn uttalte at “Vi vet at konsekvensene av måten vi produserer og tilbereder mat ikke er bærekraftig for jorda og for oss selv. Det er utfordringer for alle som er involvert i matproduksjon, fra primærproduksjon til å håndtere matavfall.” Benn mener at forbrukere kan bruke sin kjøpekraft til å få en mer klimavennlig matproduksjon, på samme måte om britiske forbrukere har presset frem en rask utvikling av etisk mat og egg fra frittgående høns det siste tiåret.

Det heter seg at det er vanskelig å spå – og særlig om fremtiden. Jeg tror likevel ikke jeg tar munnen for full om jeg påstår at bilparken i 2030 – for ikke å si i 2050 – vil se radikalt annerledes ut enn den vi har i dag.

Biler med forbrenningsmotor som går på fossil diesel eller bensin vil være erstattet av biler med andre teknologier. Utviklingen er allerede i gang, og til høsten kommer plug-in hybriden Volt fra General Motors. Omtrent samtidig lanseres el-bilen Leaf fra Nissan, med en rekkevidde på 160 km på én ladning. På lenger sikt vil kanskje hydrogenbilen ta over, selv om det krever store investeringer i nødvendig infrastruktur.

Jeg har tidligere nevnt at Teknologirådet har startet et prosjekt for å vurdere hvordan vi best mulig skal gjøre offentlige data tilgjengelig i Norge. Et viktig aspekt ved dette er selvsagt også å vurdere hvilke data som bør bli tilgjengelige. Her er personvern en viktig faktor.

I arbeidet med prosjektet har jeg lest meg gjennom en god del dokumenter som har å gjøre med offentlighetsloven, gjenbruksdirektivet, Norge digitalt mm. For å få en bedre forståelse av hva som oppfattes som privat eller personlig i norsk forvaltning, begynte jeg å lese et ganske ferskt dokument fra Fornyingsdepartementet om regler for taushetsplikt knyttet til journalføring og arkivering. Og det er mye å tenke på:

Etter den mislykkede terroraksjonen i USA i juleferien, hvor en person greide å smugle med seg eksplosiver i trusa, er nakenmaskinen igjen blitt aktuell. VG kan informere oss om hvilke flyplasser i utlandet som allerede har nakenmaskiner, men at Avinor foreløpig ser an behovet i Norge.

Vi vet at det er viktig å ikke bli hengende etter den teknologiske utviklingen, og ikke minst er det viktig å gi barna et forsprang – slik at de ikke blir seende ut som idioter den dagen de skal ut på sin første flytur.

Forskere ved National Physical Laboratory i England har laget det som må være verdens minste snømann:

Les mer om hvordan snømannen er konstruert her.